Orange power!

Feiringen av nasjonaldagen er ikke stor i Nederland. Derimot feirer de det som kalles Koninginnedag, eller Queens Day. Hvert år den 30. april, og den 29. april dersom 30. er på en søndag, kler nederlendere seg opp i oransje klær og samles for en storslått feiring med konserter og diverse arrangementer som utkonkurrerer norsk feiring av 17.mai så til de grader! Dagen er ment å være en feiring av dronningens bursdag og startet som tradisjon 31. august 1885 ved fødselen av prinsesse Wilhelmina som senere ble dronning. Da dronning Juliana ble kronet i 1949 ble dagen imidlertid endret til dagens dato som var dronning Julianas bursdag. Datoen er beholdt selv om dronning Beatrix strengt tatt har bursdag 31. januar.

Den største feiringen finner sted i Amsterdam så turen gikk selvsagt dit! Jeg og Elodie dro også til Haag for å få med oss Queens Night som er kvelden før. Overalt i byen var det satt opp små scener hvor ulike artister opptrådde utover kvelden, tilsynelatende kjente artister med tanke på antall publikummere som lidenskapelig sang med på sangene. Du kunne finne alt fra jazz til techno. What a night, what a night! Vi sov over hos en venninne av Elodie som er utvekslingsstudent i Haag. På formiddagen tok vi også en tur til stranden som ligger 20 minutter med trikk utfor sentrum. Vakkert! Kilometer på kilometer med nydelig sandstrand. Den slår ikke Solastranden, men likevel...absolutt verdt å få med seg. Noe bading ble det ikke akkurat. Litt for kaldt. Så det er mulig vi må ta turen tilbake en dag det er skikkelig sommervær.

Fra Haag er det en 40 minutters togtur til Amsterdam så dagen etter var vi i Amsterdam rundt kl.2. Og wow! Sjelden en ser så mye oransje og så mange mennesker på et sted! Men vi klarte til slutt å finne noen venner fra Maastricht vi hadde avtalt å møte, og vi traff til og med helt tilfeldig på noen vi kjenner fra samme guesthouse. Jeg ble først litt frustrert da vi kom dit og oppbevaringsboksene på togstasjonen var stengt. Shit, hva gjør jeg nå med bagasjen? Men men, det var ikke noe å gjøre med det og det gikk overraskende bra. Så det eneste vi manglet den dagen var en båt. Rimelig misunnelig på alle dem med båt som bare kunne ligge å flyte på kanalene i strålende solskinn. Magisk! Dessverre var ikke Queens Day bare fest. En tragisk ulykke hvor en bil kjørte inn i en parade i Apeldoorn der også dronning Beatrix deltok, satte en demper på stemningen. Det merktes ikke altfor godt i Amsterdam, men i repsekt for døde og sårede sluttet konserter og arrangementer tidligere enn planlagt. Det spekuleres fortsatt i om kræsjet var en del av et planlagt attentatforsøk på dronningen...

Vi endte opp med å ta siste toget hjem, og de som hadde sett frem til en rolig togtur ble fort skuffet. Vognen vår tiltrakk seg tydeligvis det merkeligste man kunne finne av nederlendere. Og de hadde ingen intensjoner om å la oss være i fred. Gikk noen av var det straks noen nye som kom på, så det manglet ikke på underholdning. En full nederlender som forteller om hvordan han var potetbonde i sitt forrige liv er alltid en slager. Ah, bringer minner om nattbuss i Norge tilbake. Det var helt klart en av de bedre dagene her nede! Mulig vi tar en tur til Amsterdam under Queens Day neste år også?

Fakta om Nederland

Nå har jeg levd i Nederland i tre måneder og det er et fantastisk å bo i. Men jeg har observert et par merkverdige ting med Nederland/Maastricht:

1, Nederland har 16 millioner innbyggere, men 18 millioner sykler!

2. Alle sykler, ingen bruker hjelm

3. Alle sykler, men sentrum er brosteinbelagt noe som ikke går godt sammen med tynne, tynne sykkelhjul

4. Veiene er godt tilrettelagt for sykling. For fotgjengere derimot...

5. Hasj og marihuana er lovlig, men veldig få nederlendere røyker det

6. Hasj og marihuana er lovlig, men røyking og drikking på offentlige steder er forbudt

7. Coffeeshops er i seg selv en merkelig greie

8. Nederland har røykelov som i Norge, men på visse steder kan man betale 1 euro som går i potten til å betale boten på 300 euro som utestedet må betale hvis politiet oppdager det

9. Det finnes svært få matbutikker, men de få som finnes er til gjengjeld store

10. Rullebåndene i kassen i butikkene er laget minst mulig for å lage mest mulig kø og gjøre det mest mulig vanskelig for kunder

11. Språket

12. Nederlendere kjører overraskende bra og stopper faktisk alltid for fotgjengere

13. Nederlendere elsker french fries med majones

14. Kaféene er enten fulle av pensjonister eller middelaldrende, øldrikkende menn...til alle døgnets tider

15. Musikken er den mest harry du kan tenke deg

16. Oransje som "nasjonalfarge"...hva kan man si?

Snacks for EU-nerder

I 2006 sendte EU Eufor-styrker til Den Demokratiske Republikken Kongo for å overvære valget som skulle holdes. Eufor skulle sikre et demokratisk og rettferdig valg. Forslaget om å sende styrker var blitt godt tatt i mot av myndighetene i Kongo og alt var formelt klarert. Men en ting hadde EU glemt å ta i betraktning før de sendte ned styrkene: befolkningen i Kongo. Folket hadde ikke fått noe informasjon om Eufor-styrkene og deres oppgaver, og ble mer og mer fiendtlig innstilt ovenfor de hvite tanksene som kjørte rundt i gatene med Eufor-merket. Ettersom over 50% av befolkningen er analfabeter var det heller ikke lett å spre informasjon gjennom aviser eller flyers. Så hva er vel da bedre enn å spre informasjonen gjennom noe som er en del av deres egen kultur, sang og musikk? Resultatet ble en 5 minutters lang musikkvideo som ble sendt på alle tv-kanalene. Og virkningen var merkbar. Kort tid etter lanseringen av musikkvideoen ble Eufor-styrkene, som for kort tid siden hadde blitt skjelt ut og trakassert, hyllet som helter av befolkningen. Videoen har blitt lagt ut på Youtube så klikk på linken og se selv!

http://www.youtube.com/watch?v=sW4Yg-JaSDQ

I AM STERDAM

Grunnet hjemmeeksamen og oppgaveskriving har det blitt en liten stund siden forrige oppdatering. Og i og med at mesteparten av tiden har gått med til studering, studering og atter studering mer eller mindre isolert fra omverden, har det ikke vært særlig mye å skrive om. Vel, helt isolert har jeg ikke vært. Nicole sørget for at jeg fikk selskap i gullfisken Nick. Hun reiste tilbake til Sveits 1.april og mente jeg trengte et minne om henne, så hva er vel bedre enn en gullfisk? ;-). Han sier ikke så mye, men jeg føler absolutt at vi har utviklet et nært og personlig forhold allerede. Han gjorde ihvertfall eksamenstiden liiitt bedre.

Det er dårlig med påskeferie her, men en fem dagers tur til Amsterdam med Kjersti fikk kreftene tilbake. Siste hjemmeeksamen ble levert fredag og lørdag reiste jeg til Nederlands hovedstad og Europas kanskje mest liberale by. Og den har virkelig en helt spesiell atmosfære. Å sitte langs kanalen med en kaffe eller is mens solen skinner er pretty amazing. Det er herlig å slippe det kaotiske stresset du finner i andre storbyer. Hvis du ser bort i fra syklene som kommer fra alle kanter og er nær ved å ta livet av deg. Så ja, hva gjorde vi? Den høykulturelle delen ble dekket av et besøk på Van Gogh-museet. Den litt mer lavkulturelle delen ble derimot dekket av et besøk på Heineken Brewery. Begge deler kan anbefales. En båttur på kanalene var selvsagt obligatorisk. Det samme var en tur til Keukenhof tulipanpark, men akkurat det ble ingen suksess. For en ganske stiv inngangspris var det skuffende å oppdage at halvparten av tulipanåkrene ikke hadde blomstret enda fordi det hadde vært ekstra kaldt i år. Og akkurat den dagen vi valgte å dra ut dit var ingen unntak så det ble en kald fornøyelse.

Men noe av det beste vi gjorde var å ta turen innom Amsterdams eldste jazzbar, Café Alto. Den ligger veldig sentralt blant utestedene på Leidesplein og er vanskelig å få øye på. Det var ren tilfeldighet at vi plukket opp navnet i resepsjonen på hotellet. Baren har alt en musikkelsker kan ønske seg. Livemusikk hver kveld med dyktige musikere. Bilder av de største av de største på veggene. Mørk og intim atmosfære. Kvelden startet med trompet, trommer, piano og bass. Instrumentalsoloer på rekke og rad hvor særlig pianisten fikk vist frem det vanvittige talentet, noe man ikke skulle trodd dømt ut i fra lengden på fingrene. Etter hvert som stemningen tok seg opp ble musikken mer og mer preget av improvisasjon og endte som en jam-session hvor besøkende kunne prøve seg. Det var fullt av faste besøkende som tydeligvis kjente bandet og var vant til å spille med dem, men også helt nye som fikk vist frem talentene sine. Det er da du lurer på om du bare skal gi slipp på alle fremtidsplaner og dedikere deg fullt og helt til musikken. Du kan umulig bli annet enn fullkomment lykkelig av et slikt liv. For ikke å ødelegge bildet skal jeg heller la være å nevne at vi gikk tilbake siste kvelden for sjokkert å få følelsen av at vi var havnet midt blant 50-60år gamle sydenturister dansende til amatørmessig salsamusikk. Så pass på hvilken dag du velger å gå dit...

Anyway, som skiltet på museumsplassen i Amsterdam sier: I AM STERDAM. Finn en mening den som kan...

Achtung,achtung! Berlin,baby!

And I'm back! Tilbake i Maastricht og tilbake i gammel god form! Herlig :-). Jeg så ikke særlig lyst på det da jeg ble syk midt i oppkjøringen til eksamen i forrige uke. Vanligvis pleier jeg aldri å bli syk i slike perioder. Jeg tar det heller ut i ferier. Men nei, ikke denne gangen. Det ble noen slitsomme dager med veksling mellom å sove og lese. Likevel, jeg kom meg gjennom det og nå er skoleeksamen i European State unnagjort! Jeg har virkelig ikke peiling på hvordan det gikk. Oppgaven var så vid at vi hovedsaklig skulle presse inn alt vi har lært i faget på rundt bare 4 sider...håndskrevne sider. Det betyr store linjer, veldig store linjer! Når faget dekker statsbygging, nasjonsbygging og utvikling av demokrati fra år 1000 til i dag blir det ikke mye rom for detaljer. Men hvem bryr seg om eksamen? Den var fort glemt da jeg en times tid etter eksamen satte meg på toget til Brüssel for å ta fly derfra videre til Berlin.

Antje, som jeg ble kjent med da hun var Erasmus i Oslo for et år siden, møtte meg på flyplassen i Berlin og vi ventet på Gina som kom med et fly litt senere. Deretter dro vi for å møte en venn av Antje. Det ble en forholdsvis tidlig kveld og dopet på paracet som jeg var passet det meg fint å ikke være alt for sen. SÅ må jeg bare nevne at Antje har verdens minste, mest overfylte og koseligste hus! Planter og stæsj overalt!

Lørdag våknet jeg opp i mye bedre form, såpass bra at jeg kunne holde det gående uten paracet. Jeg og Gina har begge vært i Berlin før, men litt sightseeing måtte vi få med oss likevel. Vi vandret rundt og så blant annet Brandenbourg Tour, Parlamentet og gikk nedover Unter der Linden. Og selvfølgelig måtte vi innom Starbucks! Jeg og Gina ble litt igjen mens Antje dro for å gjøre klart til bursdagsfest om kvelden. Så hva gjør vi da? Shopping!! Shoppingkondisen er ikke hva den en gang var så det tok ikke lange stunden før vi begge var helt utslitte og dro tilbake til Antje. Gjestene kom allerede kort tid etter. Verken jeg eller Gina er veldig inni tysken så til tider rimelig vanskelig å henge med blant mange tyskere. Jeg kan seriøst ikke et ord tysk! Men nå har jeg funnet ut at det likevel går ann å forstå en del. Tror likevel jeg skal holde meg til engelsk blant tyskere...! Etterhvert dro vi ut og Antje hadde planer om å ta oss med på en bar i toppen av en bygning hvor en har god utsikt over Berlin. Først møtte vi John-Are og Martin, som er utvekslingsstudenter her i Berlin, og fikk dem med oss. Det endte med at vi til slutt dro til deres leilighet etter å ha gått til en annen bar fordi vi ikke kom inn der vi ville. Etterhvert ble det taxi hjem, men i Berlin går faktisk banen og bussen hele natten i helgene. Utrolig...!

Dagen etterpå fortsatte vi med litt mer sightseeing og det beste av alt var turen innom en gigantisk sjokoladebutikk. Den var fantstisk nok åpen selv om det var søndag, og butikken hadde store sjokoladeskulpturer av kjente attraksjoner i Berlin. Se for deg Parlamentet og Brandenbourg Tour i ren sjokolade!! Om kvelden endte vi faktisk opp med å gå på kino. Heldigvis er ikke alle filmer dubbet til tysk. Valget falt på Slumdog Millionaire. Jeg har hørt veldig mye bra om den filmen og den var virkelig helt fantastisk. En skikkelig sterk historie. En avslappende kveld på kino med en bra film var perfekt. Neste dag måtte vi opp tidlig og ut av huset fordi Antje skulle på jobb, så da dro jeg og Gina til leiligheten til Martin og John-Are og kræsjet der. Praktisk. Vi fikk et par timer ekstra søvn og stakk etterhvert innom en internetkafé i nærheten. Senere dro jeg for å møte Antje da hun var ferdig på jobb og vi spiste den berømte tyske donerkebaben. Mmmm! Donerkebab kan ikke sammenlignes med kebaben i Norge. Den stiller i en heeelt annen klasse! Og Antje hadde funnet en annen bar med utsikt over Berlin så jeg og hun dro dit. Den hadde vært det PERFEKTE stedet for en date...classy, avslappende og med nydelig utsikt. Og det var null problem å komme inn. De andre tok også turen ut etterhvert så vi møtte dem og hadde en skikkelig bra kveld. Dagen etterpå dro vi igjen til John-Are og Martin mens Antje var på jobb. Gina var temmelig redusert, men jeg orket ikke å være hele dagen i leiligheten så da Martin og John-Are dro på tysk språkkurs dro jeg heller på shopping. Absolutt ikke feil ;-). Berlin er en drømmeby for shopping! De har alt! Og på det kjente KaDeWe-senteret kan du tilbringe timer. Klær. Sminke. Parfyme. Sko. Smykker. Interiør. Leker. Vesker. Men det beste av alt: helt øverst finner du en egen etasje med bare gourmetmat...! Heaven!

Gina tok flyet hjem om kvelden og jeg og Antje dro tilbake til samme bar som dagen før. Vi følte oss virkelig hjemme der! Men vi var trøtte begge to så vi tok en tidlig kveld. Dagen etter måtte jeg få tiden til å gå før flyet gikk. Været var fint, men det var nærmest vintertemperatur så det fristet ikke mye å gå ute i kulden og siden Antje var på jbob og John-Are og martin på språkkurs ble det sightseeingbuss gjennom Berlin. Det ble faktisk ikke tid noe annet før jeg møtte Antje til lunsj med varm, ekte sjokolade og quiche. Fra lunsj bar det rett til flyplassen hvor flyet mitt gikk klokken 16.00. Så nå er jeg tilbake i Berlin etter noen fantastiske dager! Helt frisk og utvilt etter en god natts søvn. Klar til å ta fatt på en to ukers hjemmeeksamen, en presentasjon og et annet essay som må skrives. Back to reality. But man, do I love this life!!! :-)

Tippeligaen 2009!

"Ja me e di kvite og di blå"

Og der var tippeligaen 2009 i gang! Serien åpnet strengt tatt i går med kampen mellom Lillestøm og Stabæk, men i dag og på mandag skal resten av de andre lagene i ilden. Viking åpner serien på hjemmebane mot Odd Grenland kl. 18.00 i dag. Og det går jeg glipp av her jeg sitter i Maastricht, langt fra stadion og norske tv-kanaler! Men nå er jo VG Live nesten det samme som å være til stede på stadion...

I år er det vanskelig å si hva sluttresultatet vil bli...og jeg har holdt meg litt for lite oppdatert på den fronten i det siste. Men et forslag må til uansett! Det eneste som virker ganske sikkert er at Rosenborg sannsynligvis kommer til å gjøre det veldig bra. Dessverre. Og selvølgelig tar Viking medalje! Det er kanskje litt optimistisk å håpe på gullmedalje, men bronse har jeg stor tro på! Dårlige treningskamper i forveien tyder bare på at de kommer sterkt tilbake ved seriestart. Helt klart en bevisst taktikk. Så ikke la dere lure! Ellers er det flere sterke lag som kan være med i medaljekampen. Men jeg synes personlig det var litt unødvendig å utvide ligaen til 16 lag. Jeg tror det kommer til å vise seg ganske fort hvem som ikke hører hjemme der.

Men altså, dette vil være sluttresultat tippeligaen 2009:

1.Rosenborg
2.Stabæk
3.Viking
4.Tromsø
5.Bodø Glimt
6.Fredrikstad

7.Molde
8.Brann
9.Vålerenga
10.Lyn
11.Odd Grenland
12.Strømsgodset
13.Start
14.Lillestrøm
15.Aalesund
16.Sandefjord

Det blir spennende å se resultatene etter første serierunde!

"Viking, Viking. Viking e laget" <3

Reisen som nesten gikk galt...men som endte lykkelig.

Torsdag 26.februar klokken 10.09. Dominik, Ida, Cecilie, Mariona, Agnes og jeg har satt nesen mot Brüssel. I stedet for en pubcrawl som muligens er mer vanlig, ble det en sjokoladebutikkcrawl. Den ene sjokoladebutikken etter den andre, større og større fristelser. Mmmmm. Og vi kunne selvsagt ikke dra fra Brüssel uten å kjøpe med oss noe! Vi var også innom Tintin-butikken. Tintin er belgisk og har fått dedikert en hel butikk til seg selv hvor du kan kjøpe Tintin-posters, Tininkopper, Tintinfigurer, Tintinklær, Tintinpostkort,Tintinfilmer...og selvfølgelig Tintin-tegneserier. Det ble derimot ingen suvenir derfra...

Denne gangen tok vi også turen innom Delirium, en bar som har Guiness verdensrekord fordi de er stolte innehavere av hele 2004 forskjellige øltyper. Du kan bare tenke deg hvordan menyen ser ut! Her finner du alt fra øl med sjokoladesmak og øl med kirsebærsmak til tradisjonelt mørkt belgisk øl. Etter å ha vandret rundt hele dagen var det en perfekt plass å slappe av. Og etterhvert gikk vi videre for å finne en plass å spise. Der ble vi sittende en god stund før noen av oss tok toget tilbake til Maastricht mens resten av oss gikk for å finne hotellet vi skulle overnatte på. Sightseeing er slitsomt så det ble en relativt tidlig kveld. Neste dag tok vi metroen litt utfor sentrum for å se Atomia, et slags kunstverk som skal forestille et digert molekyl og hvor det også er utstillinger inni hvert av atomene. Etterpå dro jeg alene til togstasjonen for å fortsette turen til Poitiers hvor jeg skulle besøke noen venner. Jeg bestilte billettene, åpnet lommeboken og skulle til å betale. Bankkortet! Hvor er bankkortet? Plutselig slo det meg: Jo, det la jeg i en annen veske en kveld jeg skulle ut og har glemt å legge det tilbake i lommeboken etterpå. Så der sto jeg på togstasjonen i Brüssel uten noen mulighet til å komme meg til Poitiers. Krise! Men Dominik viste seg å bli redningen. Han hadde enda ikke dratt fra Brüssel, så i rekordfart fikk jeg møtt ham og han var så snill å låne meg penger. Knappe to timer senere, fortsatt med adrenalinet pumpende i blodet, satte jeg meg skjelven og lykkelig på toget til Paris. Puh! Jeg er overbevist om at slikt bare kan hende meg.

Nå kunne jeg hvertfall slappe av. Men turen skulle vise seg å bli enda mer nervepirrende. Jeg hadde allerede kjøpt billett fra Paris til Poitiers og toget skulle ankomme Paris kl. 16.05 og toget videre til Poitiers kl. 16.55. 50 minutter skulle være mer enn nok tid fikk jeg beskjed om av billettselgeren, selv om jeg måtte komme meg fra Gare du Nord til Gare Montparnasse. Men da jeg kom til Paris innså jeg fort at her var det snakk om marginer. Først og fremst, hvilken metro skulle jeg ta? Det gikk rimelig fort å finne ut så da var det bare å komme seg til linje 4. Men jeg var havnet midt i rushen så folk sneglet seg fremover. Vel inne på metroen så jeg urolig på klokken. 25 minutter igjen. 23 minutter igjen. 20 minutter igjen. Shit, strømstopp! Dermed gikk nok et par dyrebare minutter tapt. Da jeg endelig kom frem var det drøye 5 min. til toget skulle gå. Ok, hvis jeg springer går dette fint, tenkte jeg. Men det var utallige rulletrappet som skulle løpes opp og utallige korridorer som skulle løpes bortover. Det var nesten bare å gi opp. Men jeg forsatte å kave meg frem blant folk. Aldri har Gare Montparnasse virket større! Jess, toget sto der enda! Jeg tok meg ikke en gang tid til å sjekke hvor jeg skulle sitte, men hev meg inn i en av de første vognene. Og ett minutt etter at jeg lettet og andpusten fikk satt føttene inn på toget begynte det å gå. Nok en gang ordnet det seg for snille jenter. Karma? Oh yes!

Manitra møtte meg på stasjonen da jeg kom frem. Etter å ha vandret litt rundt møtte vi Christophe da han var ferdig på jobb. Utrolig å tenke på at det allerede er nesten to år siden jeg så dem sist! Vi tok en rolig kveld og spiste den fantastiske maten faren til Chris hadde laget og spilte Wee...kanskje litt for lenge. I hvertfall lenge nok til at vi sov til langt utpå dag dagen etterpå. Men til slutt fikk vi stått opp og vi tok turen til Christophe sitt hus på landet før vi dro videre til en liten landsby som heter Chauvigny. Et nydelig sted! Og med 19 grader og sol var det stor kontrast til Maastricht med 5 grader og grått og trist vær...Søndagen dro jeg til Montamisé på besøk til familien hvor jeg jobbet som au-pair et år. Å se ungene igjen var helt utrolig! Louisa, som bare var fire måneder da jeg kom er nå over to år og kan både snakke fransk og norsk. Siden hun var så liten da jeg var her husket hun meg ikke igjen, men hun hadde fortsatt den samme kosekluten! Og Anna, som nå er 5 år, er fortsatt like sjarmerende og nydelig. Moren, Karoline, er dessuten gravid på ny i 8. måned så kanskje blir de fire jenter om en måneds tid?? Inès, den eldste, var dessverre vekkreist på ferie, men hele familien skal til Norge i sommer så jeg satser på å få treffe alle igjen da. På grunn av ferien fikk jeg heller ikke truffet dem jeg ble kjent med fra sosialistpartiet her nede. De var enten på ski eller dratt hjem til familien sin. Men i dag før jeg dro spiste jeg lunsj med Cloé, en venninne fra universitetet i Poitiers. Det er rart, men når du treffer dem igjen virker det som om det var i går du traff dem sist. Og å si hade i dag, særlig til Manitra og Chris, var nesten like fælt som da jeg sa hade før jeg dro tilbake til Norge for to år siden. Sukk. Det var skikkelig merkelig å være tilbake. Det har vært noen fantastiske feriedager. Men i morgen er det derimot rått og brutalt tilbake til virkeligheten med en presentasjon i European State. Men ja, det er først i morgen. Enda noen timer igjen!