I AM STERDAM

Grunnet hjemmeeksamen og oppgaveskriving har det blitt en liten stund siden forrige oppdatering. Og i og med at mesteparten av tiden har gått med til studering, studering og atter studering mer eller mindre isolert fra omverden, har det ikke vært særlig mye å skrive om. Vel, helt isolert har jeg ikke vært. Nicole sørget for at jeg fikk selskap i gullfisken Nick. Hun reiste tilbake til Sveits 1.april og mente jeg trengte et minne om henne, så hva er vel bedre enn en gullfisk? ;-). Han sier ikke så mye, men jeg føler absolutt at vi har utviklet et nært og personlig forhold allerede. Han gjorde ihvertfall eksamenstiden liiitt bedre.

Det er dårlig med påskeferie her, men en fem dagers tur til Amsterdam med Kjersti fikk kreftene tilbake. Siste hjemmeeksamen ble levert fredag og lørdag reiste jeg til Nederlands hovedstad og Europas kanskje mest liberale by. Og den har virkelig en helt spesiell atmosfære. Å sitte langs kanalen med en kaffe eller is mens solen skinner er pretty amazing. Det er herlig å slippe det kaotiske stresset du finner i andre storbyer. Hvis du ser bort i fra syklene som kommer fra alle kanter og er nær ved å ta livet av deg. Så ja, hva gjorde vi? Den høykulturelle delen ble dekket av et besøk på Van Gogh-museet. Den litt mer lavkulturelle delen ble derimot dekket av et besøk på Heineken Brewery. Begge deler kan anbefales. En båttur på kanalene var selvsagt obligatorisk. Det samme var en tur til Keukenhof tulipanpark, men akkurat det ble ingen suksess. For en ganske stiv inngangspris var det skuffende å oppdage at halvparten av tulipanåkrene ikke hadde blomstret enda fordi det hadde vært ekstra kaldt i år. Og akkurat den dagen vi valgte å dra ut dit var ingen unntak så det ble en kald fornøyelse.

Men noe av det beste vi gjorde var å ta turen innom Amsterdams eldste jazzbar, Café Alto. Den ligger veldig sentralt blant utestedene på Leidesplein og er vanskelig å få øye på. Det var ren tilfeldighet at vi plukket opp navnet i resepsjonen på hotellet. Baren har alt en musikkelsker kan ønske seg. Livemusikk hver kveld med dyktige musikere. Bilder av de største av de største på veggene. Mørk og intim atmosfære. Kvelden startet med trompet, trommer, piano og bass. Instrumentalsoloer på rekke og rad hvor særlig pianisten fikk vist frem det vanvittige talentet, noe man ikke skulle trodd dømt ut i fra lengden på fingrene. Etter hvert som stemningen tok seg opp ble musikken mer og mer preget av improvisasjon og endte som en jam-session hvor besøkende kunne prøve seg. Det var fullt av faste besøkende som tydeligvis kjente bandet og var vant til å spille med dem, men også helt nye som fikk vist frem talentene sine. Det er da du lurer på om du bare skal gi slipp på alle fremtidsplaner og dedikere deg fullt og helt til musikken. Du kan umulig bli annet enn fullkomment lykkelig av et slikt liv. For ikke å ødelegge bildet skal jeg heller la være å nevne at vi gikk tilbake siste kvelden for sjokkert å få følelsen av at vi var havnet midt blant 50-60år gamle sydenturister dansende til amatørmessig salsamusikk. Så pass på hvilken dag du velger å gå dit...

Anyway, som skiltet på museumsplassen i Amsterdam sier: I AM STERDAM. Finn en mening den som kan...