California dreamin'

Å komme fra 3 måneder med snø og kuldegrader til over 15 grader og strålende sol er som en drøm. Men det er denne virkeligheten jeg befinner meg i for øyeblikket. Akkurat nå sitter jeg på en kafé i Berkeley mens Kjersti har prøve. Og det er ikke hvilken som helst kafé. Det var nemlig her, på Café Mediterraneum, at Caffe Latte ble oppfunnet, takket være en italiensk barista med dårlige engelsk-kunnskaper. Hva annet kan man bestille da enn en Caffe Latte? En av de bedre jeg har smakt også, og går kaffen på Trygve en høy gang.

Nå har jeg snart vært i Berkeley en uke. Heldigvis har jeg nesten en uke igjen! På den uken som har gått har jeg vært på masse bra restauranter i Berkeley, klippet meg til en latterlig lav pris, sett Alice in Wonderland, gått bersherk i cd-butikkene her, opplevd Chinatown og Little Italy, sett diverse andre ting i San Francisco og generelt brukt alt for masse penger! Men alt har definitivt vært verdt sin pris. Lørdagen, altså dagen etter jeg kom, ble vi med et par venner av Kjersti på tur til Point Reyes. Det var en times kjøretur og fra der var det et stykke å gå før vi kom til et fantastisk utsiktspunkt ut mot havet. I utgangspunktet en fantastisk tur. Men (ja, det er alltid et men) timingen for turen kunne vært bedre. Yuan, som tok oss med, sa det var en knapp time å gå hver vei. Feil. Det tok drøye to timer. Dette hadde ikke vært noe problem hadde det ikke vært for at siden vi kom oss ganske sent avgårde begynte det å bli rimelig mørkt da vi skulle gå tilbake. Heldigvis hadde Yuan husket å ta med seg en lommelykt. At halve turveien hadde forvandlet seg til en gjørmete myr etter kraftig regn dagen før var heller ikke helt optimalt, særlig ikke når en må gå over denne myren i mørke. Etter to feiltråkk var det bare å gi opp å komme seg tørrskodd hjem. Jeg fikk smertelig erfare at conversesko er lite egnet til myrgåing. Rart. Vi var litt av et syn da vi på bilturen hjem stoppet innom en puerto ricisk restaurant og trasket inn med gjennomvåte sko fulle av gjørme. Yuan hadde tydeligvis ikke regnet med at turveien skulle være slik og fikk så dårlig samvittighet at han spanderte middagen på oss. Så der satt vi og hutret og frøs mens vi prøvde å nyte den egentlig fantastisk gode maten. Priceless.

Da ble dagen i går av det litt mer lukseriøse slaget. Jeg traff Helene, en tidligere europastudent som også er på utveksling her, og en venninne av henne og vi dro inn til San Francisco på shopping. Resultatet ble nye finsko, converse, shorts og solbriller. Ganske fornøyd! Men det beste med hele dagen var definitivt lunsjen. Vi tok heisen til toppen av kjøpesenteret Macy's hvor Cheesecake Factory holder til. Bare et kort blikk på menyen er nok til å gi deg vann i munnen! Valget falt på cheeseburger, og her snakker vi ekte burger, med skikkelig kjøtt. Mmmm! Ettersom vi tross alt var på Cheesecake Factory måtte vi jo kjøre full pakke med dessert. Og her var det litt av hvert å velge mellom! Dessertmenyen var mye større enn lunsjmenyen og besto for det meste av ulike typer ostekaker. Jeg gikk ikke for ostekake, men valgte en Chocolate Tower Truffle Cake. Jeg trodde jeg skulle få hakeslepp da de kom med kakene våre. Kakestykket var ikke bare stort, det var ENORMT! Jeg pleier å synes at kakestykkene på Deli De Luca er i det største laget, men dette må ha vært tre ganger så stort og dekket nesten en hel middagstallerken. Jeg orket så vidt en tredjedel, og jeg sier vanligvis aldri nei til sjokolade! Men jeg fikk med restene i en boks så nå har jeg og Kjersti dessert til i dag. USA viser seg virkelig fra sin beste side. I kveld skal vi på en forestilling som heter Cirque du Soleil som visstnok skal være helt fantastisk. Gleder meg! Vel, dette tror jeg var alt for nå.

This is Lillian Skrede, live from San Francisco. Thank you, and good night!

Sminkedukke!

Nei, dette innlegget skal ikke handle om sminke. Årsaken er ganske enkel den at det er noe jeg ikke kan skryte på meg å ha så god peiling på. Det har derimot Sara! Hun har nettopp satt i gang et prosjekt hvor hun skal lage en blogg...om nettopp sminke. Det spesielle er at det kun skal handle om norsk sminke, altså sminke som vil være lett tilgjengelig! Så da slipper du å irritere deg over sminke du leser om i blader som det er et fantastisk styr å finne igjen på nettet. Jeg og Rikke har fått det ærefulle oppdraget med å være gjesteskrivere, så plutselig kan det dukke opp innslag fra oss også. Tror hvertfall det blir en utrolig bra blogg, så sjekk den ut! Linken ligger i blogglisten på høyre side. Enjoy! :-)

Søndagstur til Majorstuen

Det ble ingen veldig effektiv dag i dag, men jeg fikk vasket og rengjort rommet skikkelig. Hva har man søndager til? Etterhvert fant jeg ut at jeg trengte litt frisk luft. Det har tross alt vært skikkelig fint ute i dag med sol og nydelig vintervær Jeg fikk også plutselig lyst på pølser i brød, but OH NO: ingen pølsebrød! Da passet det fint å gå seg en tur til den søndagsåpne ICA'en på Majorstuen. Må nevnes at jeg gikk glipp av det fine været ettersom klokken var sånn cirka 18.00 og solen long gone da jeg endelig kom meg ut døren. Da jeg kom ned på Majorstuen så jeg at selvfølgelig har Platekompaniet som ligger rett ved siden av ICA også søndagsåpent. Perfekt! Plutselig kom jeg på at jeg leste før på dagen at Grand Island kom ut med ny cd i forrige uke - Songs from Östra Knoll. Hmmm, kanskje de har cd'en her? Og det hadde de! Men en tanke slo ned i meg da jeg sto i kasse: bare 160 kr. i kontanter, kortet igjen hjemme, cd til 149 kr. og pølsebrød er et regnestykke som ikke går opp. Pølsebrød eller cd?? Tough question. Tja, egentlig ikke. Særlig ikke siden Grand Island er oppvarmingsbandet på Kaizers-konserten på torsdag. Da kommer trivielle ting som pøsebrød i andre rekke. Og når jeg i tillegg er rimelig sikker på at Ingrid har pølsebrød hjemme er svaret gitt. Ingen grunn til å velge når man kan få begge deler! Så det ble en herlig kveld med Varg Veum og pølser i Ingrids pølsebrød. Og nå sitter jeg lykkelig i sengen og hører på Grand Island og drikker te fra det nye termokruset. Bra oppladning til ny uke.

Mission Ikea!

Et prosjekt kommer sjelden alene. Det setter ofte i gang en rekke nye prosjekt. Etter et impulsivt innfall på søndag har nå stuen gått fra å være rød til hvit, noe vi bare har snakket om i over 5 måneder. Rød stue er veldig herlig om vinteren og i julen, men om våren og sommeren er det ikke like praktisk. Forandringen er nesten ikke til å tro! Og denne forandringen førte jo selvfølgelig til nødvendigheten for en tur på Ikea. Nå tenker du kanskje at en Ikea-tur umulig kan være verdt å skrive et blogginnlegg om, men da har du ikke dratt på Ikea med meg og Dina. Vi startet selvfølgelig med en middag av ypperste klasse på Ikeas gourmetrestaurant. Du skal aldri shoppe på tom mage! Ready, steady, go! Sprinten gjennom Ikeas butikklokale har begynt. Sprinten gikk for så vidt fort over til lett jogging og deretter spasering. Det var egentlig ikke så mye vi trengte. Litt småting og noe til å henge på de fine, hvite stueveggene. Men vi fant et stort flott teppe. Endelig kan vi hive ut den røde filleryen understuebordet! Litt flere småting. Da vi har trålet oss gjennom hele butikken kommer vi til slutt til bildeavdelingen. Et bilde av Paris bare står og roper på oss med en gang vi kommer. Vakker, vakkert, vakkert. Åh shit, ingen igjen. Hva gjør vi da? Vi er på vei ut av butikken, men snur og går tilbake for å finne noe annet å ha på veggen. Plutselig ser vi at det faktisk står et eksemplar av Paris-bildet blant noen andre bilder! O, lykke! Glade og fornøyde går vi til kassen og har enda ikke tenkt skikkelig gjennom konsekvensen av å få med seg et digert bilde og et langt og tungt teppe + diverse småting på buss, bane og nok en buss.

Jaja, livet smiler til oss, enn så lenge, og i kassen treffer vi på en yngre versjon av John Lennon (type runde briller, halvlangt brunt hår, skulderveske og samme klesstil) og jeg finner ut at jeg helt klart skal hooke opp med Lennon når jeg dør og synge I am the walrus sammen med ham mens vi er høye både på det ene og andre. Goo goo g'joob. Men fra nå av går ikke ting like smertefritt. Bussen går en gang i timen 40 over hel. Nå er klokken 43 minutt over hel. Hat!! Men solo og kanelbolle korter ned ventetiden og gjør det riktig så kjekt å vente i over 50 minutter. Faktisk så kjekt at det er like før vi mister neste buss også. Er klokken 38? Æææh, da går jo bussen om bare to minutter! Fremme i sentrum gjelder det å komme seg fra bussen til Oslo S. Uten å tenke begynner vi å gå det vi tror er riktig vei. Midt i veien stopper plutselig Dina for hun har oppdaget at vi går helt motsatt vei. Dette får ikke jeg helt med meg. Resultatet blir at jeg ikke stopper og Dina får teppet i hodet. Et skikkelig tegneserieøyeblikk. Og til stor underholdning for bussjåføren på Ikea-bussen. Nå er vi hvertfall på rett vei. Men før vi kommer frem til Oslo S må vi stoppe utenfor en bar for å ikke miste alle tingene og blir underholdning for alle barens gjester som stirrer nysgjerrig ut vinduet. Vi gir opp t-banen og tar heller trikken til Majorstuen. Meeeen, sekunder før trikken stopper ser vi bussen vi skal ta videre svinge ut fra holdeplassen og kjøre sin vei. Great! Til slutt kommer vi oss endelig hjem, og nå henger bildet på veggen og teppet ligger på gulvet. Mission accomplished. Uten tvil tidenes festligste Ikeatur!

Another year is over...

...and a new one's just begun. HAPPY NEW YEAR FOLKS!

Årene går! Plutselig har vi havnet i 2010. Et av årets spørsmål blir hvorvidt vi skal si tjue-ti eller totusenogti. Dilemma dilemma. Hva er rett? Jeg tror jeg kommer til å ha vanskeligheter med å si noe annet enn totusenogti. Så var det avklart. Men året 2009 vil bli savnet. Det har helt seriøst vært et usedvanlig bra år med få nedturer og desto flere oppturer! Semesteret i Maastricht i Nederland var en eneste stor opptur. Jeg visste ikke hva jeg kunne vente meg, men semesteret overgikk likevel alle forventninger. Karnival, reising og masse utrolige folk er oppskriften på et fantastisk halvår! Men å reise derfra var en stor nedtur. Lite gøy. Selv om du vet du sannsynligvis kommer til å se mange igjen er det langt i fra det samme. Men det var rett hjem til sommerferie og en fantastisk tur til Italia, så livet var plutselig ikke så verst...tross alt. En ferie i vakre Italia etterfulgt av familietreff og feiring av 70årsdag på det vakre nord-vestlandet kan fikse det meste.

Og i september kom oppturen jeg ikke helt hadde turt å håpe på: nytt rødgrønt flertall! Livet kan ikke være så fælt når statsministeren heter Jens Stoltenberg. Sånn ellers vil jeg påstå at jeg dette året har hatt de mest spennende fagene. EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk i Nederland, politisk teori og fordypning i internasjonal politikk er absolutt høyt på listen. 2009 var også året da jeg endelig fikk surret meg til å opprette en BSU-konto. Noe i siste liten, men det ble hvertfall gjort før nyttår. Til og med på hybelen har det skjedd saker og ting! To herlige, nye jenter har flyttet inn og hybelen har steget drastisk i standard etter en totalrenovering av kjøkken og bad i tillegg til utskiftning av vinduer. Det tok sin tid og har ført til litt ekstra motvilje mot polakker, men resultatet ble strålende!

En hendelse er det likevel ikke lett å komme unna, til tross for alle oppturene. Det var et lite sjokk å komme hjem fra ferie og få servert nyheten om Michael Jacksons død. Et musikalsk geni som ham vil vi neppe se igjen med det første. Men musikken hans vil fortsatt bli danset til, den vil fortsatt bli spilt på samtlige fester og utesteder og musikkvideoene vil fortsatt surre og gå på MTV. MJ vil neppe bli glemt. Og filmen This is it var herlig!

Det må jo også sies å være en nedtur når posten i Nederland klarer å surre vekk en hel ryggsekk og ikke dekker hele beløpet. Men men. Det var i fjor! Nå er det en ny start og nye muligheter. Jeg har selvfølgelig de faste nyttårsforsettene: trene mer og spise mindre sjokolade. Det siste tror jeg forresten jeg må droppes. Jeg hørte her en dag på radioen en psykolog si at det er vanskeligere å slutte med noe enn å begynne med noe nytt. Ved nærmere ettertanke høres dette veldig logisk ut. Dermed blir det et nytt år med sjokolade, og kun et nyttårsforsett. Og 2010 vil bli minst like bra som 2009. Spennende blir det hvertfall! Til sommeren er jeg, tro det eller ei, ferdig med bacheloren! Og da er det foreløpig vanskelig å si hva som skjer etterpå. Rett på master? Jobb? Frivillig arbeid? Reising? Et luksusproblem, men det finnes litt for mange valgmuligheter. Jaja. 2010 vil nok gi meg svaret.

GODT NYTTÅR!

Posten skal frem...men bare i EU

Den inkompetente glupingen som laget slagordet "Posten skal frem" burde saksøkes. En undersøkelse av det nederlandske postsystemet ville garantert fått ham til å revurdere slagordet. Jeg må se langt etter ryggsekken jeg sendte i posten fra Maastricht og hjem til Norge. Erstatningen også. Da ryggsekken ikke kom frem sammen med den andre pakken og ikke kunne spores på internett ringte jeg for å høre hvor den var blitt av. Sporløst forsvunnet. Ingen hadde noen idé whatsoever om hvor den var. En 65 liters Bergans-sekk full av bagasje var plutselig søkk "vekke". De sa selvfølgelig de skulle undersøke. Da jeg kom til Norge ringte jeg igjen. Fortsatt ingen fremgang, men de skulle sende diverse skjemaer som jeg måtte fylle ut. Disse skjemaene sto selvfølgelig på nederlandsk og jeg skal innrømme at selv om jeg har bodd et halvt år i Nederland begrenser språkkunnskapen seg til bare noen få gloser. Men med hjelp av en tidligere nabo som er nederlender gikk det greit. Tiden gikk og jeg hørte ikke noe mer. Etter noen ukers tid ringte jeg igjen for å høre hva statusen var. Nei, hun fant ikke saken, men hun skulle undersøke og ringe meg opp. Ingen telefon. Da det hadde gått flere uker uten respons ringte jeg igjen. Denne gangen fant hun saken, men saken var visstnok avsluttet fordi de ikke hadde mottatt noen papirer. Ok? Jeg hadde fyllt ut og sendt inn masse papirer for lenge siden, så hva var det som manglet? Det kunne hun ikke svare på, men hun skulle sjekke det og ringe meg opp.

Tiden går, ingen telefon. Nå hadde jeg blitt rimelig lei og nå var i tillegg eksamensperioden rett rundt hjørnet. Heldigvis har jeg noen fantastiske foreldre som tok på seg saken! Jeg måtte til slutt innse at jeg sannsynligvis aldri ville se ryggsekken igjen, men erstatning skulle vi ikke gi opp. Pappa ringte og det kom frem at de visstnok hadde sendt alle papirer til leiligheten i Maastricht. Selv om de hadde fått helt tydelig beskjed om at jeg bare var i Nederland et semester og nå var tilbake i Norge. Men nå skulle de sende de riktige papirene til riktig adresse i Norge, og papirene ble omsider fyllt ut og sendt tilbake. Da hadde det allerede rukket å bli desember. Et halvt år hadde gått siden ryggsekken var sendt. I dag ringte jeg for å høre om de hadde mottatt papirene og hvor de var i prosessen. Først presterte han jeg snakket med å si at papirene ble sendt for sent, så saken var lukket. Det var ingenting de kunne gjøre. DEN går ikke! Etter litt masing kom det til slutt frem at det var sendt svarbrev i går som jeg ville motta en av de nærmeste dagene. Jeg vil få tilbake beløpet jeg betalte for å sende pakken, altså 41 euro, og 106 euro i tillegg. That's it. Det er alt jeg får for at de har "mistet" rundt 40 cd'er og dvd'er, diverse klær, vinterjakke, regnjakke, sko, en skikkelig tursekk osv. Alt i alt er det til sammen verdt over 10 000 kr. Og jeg får kun en liten brøkdel i erstatning. Som et ekstra slag i tryne viser det seg at jeg får såpass lite fordi Norge ikke er medlem av EU. Jeg vet ikke om jeg skal se på dette som et kraftig argument for norsk medlemskap, eller et kraftig argument mot medlemskap i en union som har et såpass håpløst system. Fordi Norge ikke er medlem av EU har ikke nederlansk postselskap ansvar for postsendingen. Nederlandsk postselskap har med andre ord ikke ansvar for deres handlinger ovenfor land utenfor unionen. Hvor er logikken??

Så hva er moralen fra dette? Ikke la posten lure deg, posten kommer IKKE frem!

Hohoho, Merry Christmas!

Nå tennes tusen julelys. Julematen er kjøpt inn. Treet er pyntet. Gavene har fått plass under treet. Peisen er fyrt opp. Ute er bakken dekket av nydelig snø. Julefreden har senket seg. For første gang på mange mange år er ikke en hvit jul bare en fjern drøm. Hele Stavanger er forvandlet til et nydelig snølandskap som til og med ikke litt regn i natt kunne ødelegge. Walking in a winter wonderland. Det er herlig med juleferie hjemme i Stavanger etter en vel overstått eksamensperiode. Det så en stund ut til at det kunne bli en vel kort juleferie. Manko på folk gjorde at jeg ikke fikk fri fra ICA, så jeg fryktet at det ikke ble hjemreise før kvelden 23. og tilbake 27. Men med litt bytting av vakter og litt godvilje fra sjefen ordnet det seg! Så da blir det nyttår i Stavanger og ikke tilbake til Oslo før rundt 4.januar.

Nå sitter jeg og venter på Tre nøtter til Askepott. Den tsjekkiske filmen som er dubbet til norsk, hvor en og samme mann har alle stemmene har blitt en av de kjekkeste juletradisjonene. Det blir ikke jul uten! Askepott. Askepooooott. Bare musikken i begynnelsen får meg til å elske filmen fra første sekund. Etter filmen er det vel på tide å få på seg finklærne før vi tar turen til kirken. Vi går alltid i kirken på julaften. Det er en egen høytidelig stemning akkurat denne dagen. Som regel har jeg pleid å synge på julaften, enten i Barnegospel eller Ten Sing, men de siste årene har jeg bare vært tilskuer. Julen er en tid for tradisjoner. Gudstjenesten avsluttes alltid med Deilig er jorden og da kommer alle Ten Singere, både nye og gamle, frem for å synge. Plutselig dukker den ene kjente etter den anre opp!

Deretter bærer det hjem til julemiddag med familien. Vi pleier å være bare oss fire: mamma, pappa, Vegard og meg. Med familie spredt over hele Norge er det ikke så greit å samles til jul. Og det synes jeg egentlig er likeså greit. Alltid koselig å være hele familien, men med bare oss fire blir det ekstra avslappende og rolig. Og det er jo tross alt best å feire jul hjemme hos seg selv. Julemiddagen er pinnekjøtt. Vi har hatt ribbe de siste årene, men i fjor hadde vi pinnekjøtt for første gang. Og jeg synes personlig det er mye bedre! Ribbe er rimelig oppskrytt og overvurdert. Men som sagt, julen er jo en tid for tradisjoner. Julaften avsluttes med å gå rundt juletreet og åpne pakker. Det er alltid spennende å se hvor mange julesanger en egentlig kan teksten til! Det er færre enn en tror, hehe. Og gaver slutter jo aldri å være spennende! Ønskelisten var knapp så det blir garantert noen overraskelser. Glade jul, hellige jul.

Nå begynner Tre nøtter til Askepott! La la la la la la la la la la la. Ha en fantastisk dag og god jul alle sammen :-)

Goo goo g'joob!

Oioi, tja...nesten nøyaktig to måneder siden forrige blogginnlegg. Hva kan man si? Busy, busy. Men skal ikke bruke dette innlegget til å skrive om alt som har hendt de to siste månedene. Det er eksamenstid, og tankene har en tendens til å leve sitt eget liv når du sitter på lesesalen og prøver å konsentrere deg. Det er utrolig hvilke syke og surrealistiske tanker pensum klarer å lokke frem fra underbevisstheten din i eksamenstiden. Livet på lesesalen er alt annet enn ensformig. I am the eggman. They are the eggmen. I am the walrus. Goo goo g'joob. En linje fra den legendariske sangen I am the walrus av The Beatles. Hele sangen er herlig meningsløs! Fra begynnelse til slutt. Jeg får den samme reaksjonen hver gang jeg hører den: Hæ? Synger de det?? Uansett hvor mange ganger jeg hører den. Så det var ingen overraskelse da jeg googlet sangen og fant ut at Lennon skrev sangen i en heftig narkotikarus. Jeg har aldri fått med meg hele lyricen så googlet den også. Gullkorn på gullkorn!

I am he as you are he as you are me and we are all together

See how they run like pigs from a gun see how they fly

I'm crying

Sitting on a cornflake waiting for the van to come

Corporation T-shirt, stupid bloody Tuesday

Man you've been a naughty boy you let your face grow long

I am the eggman. They are the eggmen. I am the walrus

Goo goo g' joob

Mr. city policeman sitting pretty little policemen in a row

See how they fly like Lucy in the sky. See how they run

I'm crying. I'm crying. I'm crying

Yellow matter custard dripping from a dead dog's eye

Crabalocker fishwife. Pornographic priestess

Boy, you've been a naughty girl you let your knickers down

I am the eggman. They are the eggmen. I am the walrus

Goo goo g' joob

Sitting in an English garden waiting for the sun

If the sun don't come you get a tan from standing in the English rain

I am the eggman. They are the eggmen. I am the walrus

Goo goo g' joob

Expert, texpert choking smokers

Don't you think the joker laughs at you.

See how they smile like pigs in a sty. See how they snide

I'm crying

Semolina pilchard climbing up the Eiffel tower

Elementary penguin singing Hare Krishna

Man, you should have seen them kicking Edgar Allan Poe

I am the eggman. They are the eggmen. I am the walrus

Goo goo g' joob. Goo goo g' joob

Headin' north!

Snart oktober? Allerede?? Hvor ble sommeren av?? Helgene går fantastisk fort! Da er det greit å komme seg litt vekk fra Oslo innimellom. Jeg fant ut at jeg måtte benytte sjansen når jeg først hadde mulighet til det denne helgen. Planen var egentlig å reise til Bergen, men avgjørelsen ble tatt litt i last-minute så det var dårlig med miniprisbilletter igjen på toget. Dermed gikk ferden mot Trondheim. Jeg hadde uansett planer om å ta turen nordover i løpet av semesteret så Bergen får vente. Mange av vennene mine har etterhvert tatt turen nordover og bosatt seg i Trondheim. Ingen av dem har visst planer om å flytte med det første heller. Jeg bodde hos Marit som må vel være den av vennene mine jeg har kjent lengst. Det er sykt å tenke på, men jeg og Marit har faktisk kjent hverandre siden vi var 5-6 år. Vi gikk på førskole sammen og har gått i samme klasse både på barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Men nå befinner vi oss på to forskjellige kanter av landet. Takket være facebook blant annet er jeg jo rimelig oppdatert på hva som skjer likevel. Det er ikke mye en kan holde for seg selv nå som man har facebook!

Mens Marit var på universitetet på fredagen ble det litt shopping med Siri og en venninne av henne. "Søskenbarnet" mitt Therese dukket også opp etterhvert og vi introduserte henne for sushi for første gang. Og jeg tror faktisk det falt i smak! Var uansett en digg lunsj! Det ble en digg kveld også. Her snakker vi lasagne og en helaftens tv-kveld: X-factor, Nytt på nytt, Senkveld og Golden Goal...DET er lenge siden! Hææærli :-). Alt jeg har gått glipp av på fredagene...! På lørdagen ble det også en liten bytur. Og mens vi gikk rundt i gatene ble jeg plutselig stanset av en dame som tydeligvis kjente meg. Jeg må innrømme at jeg hadde store problemer med å gjenkjenne henne. Virkelig ikke peiling. Sånt er rimelig småflaut. Det viste seg at hun var moren til en jeg og Marit gikk i klasse med frem til han og familien flyttet til Selbu i 3.klasse. Det må være mer enn 10 år siden jeg så ham sist! Men da han dukket opp rett etterpå var det ikke vanskelig å se at det var ham. Skikkelig morsomt å treffe ham igjen. Han var nesten min nærmeste nabo så vi var mye sammen. Det var før en ble seriøs student, den gang en ubekymret sprang rundt og lekte med alle i nabolaget...

Senere ble det taco og brownies i Siri og Marius' flotte leilighet. En uslåelig kombinasjon! Når jeg først var i Trondheim måtte jeg også selvsagt innom mormor og morfar så jeg ble kjørt dit etter middagen. Der ble jeg som vanlig veldig godt tatt hånd om av dem og det ble en veldig koselig lørdagskveld. På søndag ble det disket opp med en skikkelig søndagsmiddag før jeg tok toget hjem igjen om ettermiddagen. Ingenting som er bedre før en langdryg togtur! Jeg hadde selvsagt glemt å lade mp3-spilleren, så null musikk. 7 timer uten musikk. 7 lange timer. Veldig lange timer. "Heldigvis" hadde jeg med meg Jon Hovis bok om spillteori. O, lykke! Så da jeg kom hjem var det rett i drømmeland omgitt av Nash-likevekter og Pareto-optimale utfall...

En bra helg? Defintivt!

Valgorama 2009!

Noen dager våkner du opp og vet at det blir en fantastisk dag. Særlig når statsministeren fortsatt heter Jens Stoltenberg. Da er det neppe tilfeldig at solen skinner ute.!

Fire nye år med en rødgrønn regjering.

Fire nye år med en solidarisk og inkluderende politikk.

Fire nye år med fortsatt framgang.

Fire nye år med nye ambisiøse og viktige mål.

Da de rødgrønne vant ved valget i 2005 hadde ikke Norge hatt en flertallsregjering siden Willoch-regjeringen mistet sitt flertall i 1985. Og det er enda lenger siden en flertallsregjering har blitt gjenvalgt, slik tilfellet var i natt. Dette gir historiske muligheter til å gjennomføre de politiske målene en har satt seg. Det er en unik sjanse som ikke må misbrukes. På fire år er det begrenset hva en kan få utrettet, men når en får fornyet tillit til å sitte med makten i fire nye år blir situasjonen straks annerledes. Regjeringen har dermed fått et stort ansvar. Nå nytter det ikke lenger å sno seg unna. De har flertall og de har allerede sittet i 4 år. Da ligger alle forholdene til rette for å følge opp politikken de har blitt enige om og vise handlekraft. Og jeg tror ikke de vil skuffe. De har vist gjennom fire år at de kan. Full barnehagedekning er langt på vei oppnådd. Videregående elever har fått gratis skolebøker. Kommuneøkonomien har blitt styrket. Norge har blitt en pådriver i internasjonale klimaforhandlinger og satt ambisiøse nasjonale klimamål. Og ikke minst har regjeringen, gjennom Jonas Gahr Støre, definert klare og tydelige norske interesser i forhold til omverden. Men en er ikke i mål! Nettopp derfor er det så viktig at de rødgrønne fikk fornyet tillit slik at de kan fortsette den viktige politiske linjen de har fulgt. Slik at de kan utrette enda mer.

Begynner en å slappe av er opposisjonen der med en gang. Årets valgresultat var på ingen måte gitt. Det var spennende til siste slutt. Og opposisjonen vil ikke gjøre samme feil som under denne valgkampen. De har lært, og kommer til å mobilisere for fullt for et tydelig borgerlig regjeringsalternativ foran neste Stortingsvalg. Derfor er Lars Sponheims overraskende avgang svært uheldig. Venstre, med ham i spissen, har på mange måter vært garantisten for at et borgerlig samarbeid ikke nødvendigvis inkluderer Frp. Nå er en utelukkelse av Frp på ingen måte lenger gitt. Jeg trodde Sponheims harde linje mot Frp ville komme Venstre til gode. I stedet gikk de tilbake 2,1% på landsbasis og sitter igjen med kun 2 mandater på Stortinget, et resultat som stengte dørene for Lars Sponheim. At Sponheim alltid har ordlagt seg som om Venstre er landets største parti har vært både hans styrke og svakhet. Styrke fordi velgerne vet hvor de har ham. Svakhet fordi et parti som alltid har kjempet mot sperregrensen ikke har råd til å stille ultimatum. Når alt kommer til alt kan ikke et parti på Venstres størrelse styre det politiske spillet. Det har Venstre smertelig fått erfare ved dette valget og må ta det til etterretning. Men det åpner for et fremtidig samarbeid med Frp, noe som vil gjøre den borgerlige siden svært farlig foran neste Stortingsvalg.

De rødgrønne har likevel vist at de er levedyktige og i stand til å styre landet på en forsvarlig måte. De vil ikke gi fra seg flertallet uten å kjempe. Jeg gleder meg til de neste fire årene under rødgrønt styre!

Ooops, I did it again - Del 1

Det har aldri vært en hemmelighet at jeg ikke alltid har 100% kontroll på ting. Dette innlegget vil nok ikke akkurat motbevise det. Vi må litt tilbake i tid. Et par uker for å være helt nøyaktig. Jeg sitter på lesesalen og åpner boken av Jonathan Wolf jeg allerede har lest et par kapitler i. Det hører med til historien at jeg er fanatisk bruker av markeringstusj og jeg markerer heller for mye enn for lite. Sidene har en tendens til å bli i overkant gule. Men da jeg åpner boken er ingenting markert. Ikke en eneste setning. Ikke et eneste ord. Nothing. Rien. Nada. Merkelig. Veldig merkelig. Jeg pleier ALLTID å markere når jeg leser og jeg vet at jeg har lest kapittel 2 og 3. Det er ikke bare noe jeg innbiller meg? Jeg kan til og med huske hva jeg markerte. Kanskje jeg har byttet bok med noen? Eller er det noen som driver med en practical joke? Ikke veldig sannsynlig, men det må jo finnes en logisk forklaring.

Dagen går og jeg blir ikke noe klokere på det. Det er uansett ikke noen big deal, jeg har jo boken, så jeg slår det fra meg. Men i dag, to uker senere, rydder jeg i skapet mitt på Blindern som allerede har rukket å bli fullt og rotete. Jeg tar opp Wolf-boken for å se på neste ukes pensum, men stanser fort og sperrer opp øynene. For da jeg blar gjennom kapittel 2 og 3 lyser fargen fra den gule markeringstusjen mot meg. Det er ikke mulig! En tanke slår ned i meg. Jeg ser ned på gulvet der de andre bøkene ligger. Og joda, der ligger nok et eksemplar av Wolf-boken. Jeg har klart kunststykket å kjøpe dobbelt opp. Ikke nok med det, det viser seg at jeg har to eksemplarer av hovedboken i STV 2200 også. Jeg sier det igjen: det er ikke mulig! Men jo, jeg har vitterlig bevist at det faktisk er mulig å være så håpløs og kjøpe dobbelt opp av pensumbøker. It's a hard knock life.

Livet på Smestad

Livet i Oslo har ikke forandret seg særlig på de seks måndedene jeg har vært i Maastricht. Fortsatt de samme trynene på Blindern. Folk har fortsatt de samme plassene på lesesalen. Tilbake i samme jobb. Samme leilighet. Ja, til og med samme rom. Dermed slipper jeg takk og lov den evige leilighetsjakten som bare blir verre og verre for hvert år. Og nå skal det skje store ting her! Kjøkkenet og badet, som det sannsynligvis ikke har blitt gjort noe med siden 80-tallet, skal gjennomgå en extreme make-over. En make-over som er veldig etterlengtet! Jeg kom hjem her om dagen og på kjøkkenet legger jeg plutselig merke til et stort hull i taket. Ettersom hele kjøkkenet er i mindre god forfatning funderte jeg på om det var nytt eller om hullet alltid hadde vært der. Jeg fikk raskt svar da huseieren straks etter kom ned og sa at det hadde vært en vannlekkasje. Rørleggeren som kom hadde også tatt en tur innom badet og hadde ikke vært helt fornøyd med det han så. Merkelig nok. Skapene på kjøkkenet trenger også å skiftes ut. Det begynner å bli litt slitsomt og hver gang måtte løfte opp skuffen over for å få ut den skuffen du vil ha ut. At bunnen i skapet under vasken er gjennområttent på grunn av fuktskader er heller ikke noe godt tegn.

Men nå kan jo livet her i hybelen på Smestad bli betraktelig mer behagelig. Kanskje så behagelig at det blir fare for å bli stucked her i noen år til. Utrolig å tenke på at jeg allerede har bodd her i to år. Hvem hadde vel trodd jeg skulle holde ut såpass lenge blant fiffen her på Oslos beste vestkant?

Å lykkes eller ikke lykkes...det er spørsmålet

Det skal være lov å lykkes i Norge. Dette er noe vi hører fra høyresiden ofte. Som et argument mot venstresidens skattepolitikk eller som et argument for skattelette til de rikeste. Og de har rett. Det SKAL være lov å lykkes. Men det skal være lov å lykkes for alle, ikke bare dem som har de rette forutsetningene. Jeg mener at blant annet skattelette til de rikeste går på bekostning av dem som ikke har disse forutsetningene. Det er viktigere å skape velferd og like muligheter for alle framfor å gi skattelette til en brøkdel av befolkningen. Og skattelette eller ikke vil strengt tatt ikke ha noen innvirkning på livsstilen deres. Jeg setter også et stort spørsmålstegn ved at penger og formue ser ut til å bli brukt som eneste mål på hvorvidt en har lykkes. Jeg vil påstå at man kan ha andre mål i livet enn en over middels høy inntekt, mål som kan være likeså krevende og tilfredsstillende å oppnå.

For meg ser det også ut som om høyresiden har misforstått prinsippet om like muligheter. Jeg har vanskelig for å forstå deres frykt for et a4-samfunn de mener automatisk vil være konsekvens av en slik politikk. Å skape like muligheter for alle betyr ikke å forme alle likt, at resultatet blir et samfunn med identiske individer. Det betyr å gi alle like forutsetninger for å få et verdig liv og like muligheter til å oppnå det en vil med livet sitt. Dette må begynne tidlig, allerede i skolen, og for å få til dette må skolen tilpasses mest mulig hvert enkelt individ. Alle har ulike ferdigheter og egenskaper og må få muligheten til å utvikle disse. Dersom dette anerkjennes og en får like muligheter til å utfolde seg vil det skapes et dynamisk og variert samfunn, ikke et a4-samfunn som høyresiden frykter. Jeg ser dette som noe av det viktigste en må satse på.

Privatisering er også noe jeg ser på som problematisk i den sammenheng. Riktig nok kan det være sunt med konkurranse, og konkurranse vil i de fleste tilfeller føre til økt kvalitet. Men dersom en satser på privatisering satser en også på et samfunn hvor tjenestene med best kvalitet vil være forbeholdt de med mest penger, enten det gjelder helsesektoren eller innen skole og undervisning. Barn som vokser opp i mindre ressurssterke familier vil måtte ta til takke med dårlige skoler og dårlige undervisningsforhold som vil være det eneste de har råd til, og dermed miste muligheten til å få en skikkelig utdannelse. Og tenk deg at en skade eller sykdom får varige konsekvenser for livet ditt og karrieren din fordi du ikke hadde råd til å betale for den behandlingen du trengte. Er det et slik samfunn vi ønsker? Et samfunn som i praksis vil sette store begrensninger på ens muligheter til å lykkes? Det er ingenting som skulle tilsi at det er en motsetning mellom lik behandling og tjenester med kvalitet. Dette er fullt mulig dersom ressursene prioriteres riktig. Alt koker nok en gang ned til et spørsmål om prioritering. Det er i stor grad det som avgjør dine muligheter til å lykkes eller ikke i dagens samfunn.

Den problematiske asylpolitikken

Fremskrittspartiet har klart det igjen. Nok en gang har de presentert et av sine latterlige forslag som skal være forsøk på å finne enkle løsninger på kompliserte problemer. Vi har sett det før. Denne gangen overgår de likevel seg selv. Frps innvandringspolitiske talsmann, Per Willy Amundsen, la i dagens VG frem et forslag om å fly alle asylsøkere ut av Norge og til asylmottak opprettet i Uganda og Tanzania. Forslaget skal gjelde, med få unntak, alle asylsøkere. Asylsøkere skal med andre ord ikke flys hjem til sitt opprinnelige hjemland, men til Afrika i påvente av svar. Hvor er logikken? Jeg har mildt sagt store vanskeligheter med å se den. Muligens en enkel løsning for Norge, men en flytter kun problemet over på andre. Disse landene har allerede store problemer med egne flyktninger og Norge ville ikke kunne være noen garantist for sikkerhet og stabilitet under disse forholdende.

Når det er sagt er det helt klart at noe må gjøres med norsk asylpolitikk. Det er et problem at behandlingstiden på asylsøknadene er unødvendig lang. Det er et problem at systemet er slik at de som får avslått søknadene i praksis likevel kan bli boende i Norge så lenge de søker på nytt etter hvert avslag fordi de har rett til å bli værende i saksbehandlingsperioden. Og det er et problem at antall asylsøkere har økt kraftig og at antallet som får innvilget søknaden også har økt med nærmere 50% sammenlignet med samme periode i fjor, når kapasiteten til asylmottakene er sprengt.

Jeg mener at de som trenger det uten unntak skal få innvilget asyl. Derfor ser jeg det som problematisk å sette et tall på hvor mange asylsøkere vi skal ta imot i året. Men jeg mener også det er viktig at de som ikke får innvilget asyl faktisk blir sendt tilbake til hjemlandet. Dermed kan ressursene i stedet brukes til å bedre forholdene på norske asylmottak og til å korte ned saksbehandlingstiden på asylsøknader slik at dem som virkelig trenger asyl raskest mulig får den hjelpen de har behov for.

Nå e d seint, nå e d tidlig

Vamp. Tja. Hmmm. Egentlig ganske likegyldig. Jeg mislikte aldri musikken, men jeg var heller aldri helt inni Vamp-verden. Det var før. Nå må jeg nok si meg mer eller mindre konvertert. Når det er sagt tror jeg en utekonsert med Vamp ved Utstein kloster som den jeg opplevde i kveld, kan konvertere hvem som helst. Det så stygt ut da vi kjørte ut og regnet høljet ned, men det ble ikke noe mer enn smådrypp. Omgivelsene er dessuten nydelige så området og naturen rundt Utstein kloster setter den rette konsertstemningen.

De fleste, hvertfall rogalendinger, har et slags forhold til Tir N'a Noir. Den har blitt spilt på alle vorspiel, rundt alle leirbål og ved alle anledninger. Ikke rart man får følelsen av at den er oppbrukt og at det er lett å glemme hvor nydelig den er. Tir N'a Noir ble selvfølgelig spilt på konserten, men jeg oppdaget at den er langt fra det eneste mesterverket Vamp har produsert opp gjennom årene. Vamp har holdt på i, ja jeg aner ikke hvor lenge, godt over 20 år, men energien...den har ikke forsvunnet! Den "nye" vokalisten, Paul Hansen, gjorde en fantastisk jobb og det er utrolig å se hvordan de leker seg med ulike instrumenter og rytmer. De holdt koken i nesten to timer i en konsert full av nye og gamle hiter. Allsang på Tir N'a Noir var et must. Det var også avslutningen med Månemannen før ekstranumrene. Sommersangen 13 Humler ble også spilt til stor jubel. Den eneste sangen jeg savnet var Fuglane vett. Det er derimot stort sett bare disse sangene og noen til jeg kjenner til. Dessverre. Men etter i kveld skal jeg definitivt høre litt mer på Vamp. Jeg har allerede undervurdert dem alt for lenge.

You rocked my world...

Nettopp kommet hjem fra ferie er noe av det første jeg gjør "selvfølgelig" å sjekke facebook som ikke har blitt oppdatert på 10 dager. Noen nye notifications. Noen nye meldinger. Så ser jeg i highlight feltet: gruppen R.I.P Michael Jackson. R.I.P Michael Jackson? What??? Øyeblikkelig klikker jeg meg inn på vg.no. Likskue i Neverland. Artister som forteller hvor mye Jackson har betydd for dem. Igjen: WHAT??? Av og til kan sannheten ikke benektes. Michael Jackson døde forrige torsdag bare 50 år gammel. Det er da du innser at du virkelig har tatt ferie...når du ikke har fått med deg at en av tidenes største artister er død før fem dager etterpå. Vi snakker om mannen som har laget hit'er som Billie Jean, Bad, Smooth Criminal, Beat it, Dirty Diana, Man in the mirror, Thriller, Heal the world...listen har ingen ende.

Jeg var ikke gammel nok til å være med på Michael Jackson-bølgen fra første stund. Jeg var faktisk ikke en gang født da Thriller, etterhvert tidenes mest selgende album, ble gitt ut i 1982. Det tok en del år før jeg virkelig oppdaget ham. Jeg kan egentlig ikke helt huske når eller hvordan, men det jeg kan si med sikkerhet er at etterhvert har cd'ene hans blitt en helt essensiell del av cd-samlingen min. En kan si hva man vil om Michael Jackson som person, men han har revolusjonert musikkverden. Mens Madonna på mange måter har revolusjonert musikkverden som stilikon, revolusjonerte Michael Jackson med musikken sin og har vært en stor inspirasjon for mange av dagens hip hop, r'n'b og popartister. Ikke minst som live-artist var han et unikt talent. Begrepene Moonwalk og robotdans fikk en helt ny dimensjon. Privatlivet hans var en katastrofe, men musikalsk har han likevel aldri sviktet. Han har vært under stort press fra media helt siden barndommen og har til tider vist seg å være relativt ustabil, men intet mindre enn et musikalsk geni. Så musikkverden har mistet noe stort. Selv om musikken hans lever videre, vil vi aldri få høre noe nytt. Og drømmen om å se The King of Pop live må forbli en drøm. Rest in peace, Michael Jackson.

Heal the world

Make it a better place

For you and for me

And the entire human race

There are people dying

If you care enough for the living

Make a better place

For you and for me

Goodbye Maas, Hello Norway!

Here I am. Back in Norway. I've decided that for once I'm going to write in english on this blog. But don't keep your hopes up...it's probably the first and last time. Even after speaking english for five months I must admit I still feel more comfortable writing in norwegian.

I really can't believe my semester in Maastricht is already over! Wow, it has been five amazing months. Amazing and intense months. So it's definitely the time for being nostalgic, haha. You came there knowing almost nobody, but after the introduction week you already knew everybody. And experiencing the whole Maastricht turning upside down during the carnival was something you just couldn't miss. Completely crazy! *Wat a super sjoene daag, lalalalala*. Gotta love it...! Amsterdam during the Queen's Day was quite different from when me and Kjersti visited it earlier, that's for sure! Queen's Night and Queen's Day was two unforgettable experiences. Don't think I've ever experienced so many people at the same place! Aaaawh, and Cantus...Prosit Very Beautiful Corona, Prosit Very Beautiful Senõr.Epic!! The beautiful life of Erasmus...

You get to know so many people from so many different places, and spending so much time with them during the five months you get to know them really well. And then, suddenly, everything is over. So you leave Maastricht with the feeling that everybody is going home on vacation and will be back in Maas after the summer. But today it suddenly hit me: That's not the case. People are going back home to Australia, Brazil, the US and different countries in Europe. People I'm used to see every single day for five months. And me, I'm back in Norway, supposed to pick it up where I left. Easier said than done. After living a rather surrealistic life in Maas it's back to reality.

So yeah, I'm gonna miss it. I'm gonna miss all the unforgettable nights at the Highlander followed by a completely overcrowded de Alla. The ridiculous Dutch music. Lazin' in the sun outside the guesthouse. BBQ's in Malberg. The travelling...both time and money will be rather limited now. And the fries...mmmm! Of course non of this would have been anything special without great people. I owe it all to you guys!!! Hopefully I will see many of you around someday. I'm sure I will! Miss you!!!

Orange power!

Feiringen av nasjonaldagen er ikke stor i Nederland. Derimot feirer de det som kalles Koninginnedag, eller Queens Day. Hvert år den 30. april, og den 29. april dersom 30. er på en søndag, kler nederlendere seg opp i oransje klær og samles for en storslått feiring med konserter og diverse arrangementer som utkonkurrerer norsk feiring av 17.mai så til de grader! Dagen er ment å være en feiring av dronningens bursdag og startet som tradisjon 31. august 1885 ved fødselen av prinsesse Wilhelmina som senere ble dronning. Da dronning Juliana ble kronet i 1949 ble dagen imidlertid endret til dagens dato som var dronning Julianas bursdag. Datoen er beholdt selv om dronning Beatrix strengt tatt har bursdag 31. januar.

Den største feiringen finner sted i Amsterdam så turen gikk selvsagt dit! Jeg og Elodie dro også til Haag for å få med oss Queens Night som er kvelden før. Overalt i byen var det satt opp små scener hvor ulike artister opptrådde utover kvelden, tilsynelatende kjente artister med tanke på antall publikummere som lidenskapelig sang med på sangene. Du kunne finne alt fra jazz til techno. What a night, what a night! Vi sov over hos en venninne av Elodie som er utvekslingsstudent i Haag. På formiddagen tok vi også en tur til stranden som ligger 20 minutter med trikk utfor sentrum. Vakkert! Kilometer på kilometer med nydelig sandstrand. Den slår ikke Solastranden, men likevel...absolutt verdt å få med seg. Noe bading ble det ikke akkurat. Litt for kaldt. Så det er mulig vi må ta turen tilbake en dag det er skikkelig sommervær.

Fra Haag er det en 40 minutters togtur til Amsterdam så dagen etter var vi i Amsterdam rundt kl.2. Og wow! Sjelden en ser så mye oransje og så mange mennesker på et sted! Men vi klarte til slutt å finne noen venner fra Maastricht vi hadde avtalt å møte, og vi traff til og med helt tilfeldig på noen vi kjenner fra samme guesthouse. Jeg ble først litt frustrert da vi kom dit og oppbevaringsboksene på togstasjonen var stengt. Shit, hva gjør jeg nå med bagasjen? Men men, det var ikke noe å gjøre med det og det gikk overraskende bra. Så det eneste vi manglet den dagen var en båt. Rimelig misunnelig på alle dem med båt som bare kunne ligge å flyte på kanalene i strålende solskinn. Magisk! Dessverre var ikke Queens Day bare fest. En tragisk ulykke hvor en bil kjørte inn i en parade i Apeldoorn der også dronning Beatrix deltok, satte en demper på stemningen. Det merktes ikke altfor godt i Amsterdam, men i repsekt for døde og sårede sluttet konserter og arrangementer tidligere enn planlagt. Det spekuleres fortsatt i om kræsjet var en del av et planlagt attentatforsøk på dronningen...

Vi endte opp med å ta siste toget hjem, og de som hadde sett frem til en rolig togtur ble fort skuffet. Vognen vår tiltrakk seg tydeligvis det merkeligste man kunne finne av nederlendere. Og de hadde ingen intensjoner om å la oss være i fred. Gikk noen av var det straks noen nye som kom på, så det manglet ikke på underholdning. En full nederlender som forteller om hvordan han var potetbonde i sitt forrige liv er alltid en slager. Ah, bringer minner om nattbuss i Norge tilbake. Det var helt klart en av de bedre dagene her nede! Mulig vi tar en tur til Amsterdam under Queens Day neste år også?

Fakta om Nederland

Nå har jeg levd i Nederland i tre måneder og det er et fantastisk å bo i. Men jeg har observert et par merkverdige ting med Nederland/Maastricht:

1, Nederland har 16 millioner innbyggere, men 18 millioner sykler!

2. Alle sykler, ingen bruker hjelm

3. Alle sykler, men sentrum er brosteinbelagt noe som ikke går godt sammen med tynne, tynne sykkelhjul

4. Veiene er godt tilrettelagt for sykling. For fotgjengere derimot...

5. Hasj og marihuana er lovlig, men veldig få nederlendere røyker det

6. Hasj og marihuana er lovlig, men røyking og drikking på offentlige steder er forbudt

7. Coffeeshops er i seg selv en merkelig greie

8. Nederland har røykelov som i Norge, men på visse steder kan man betale 1 euro som går i potten til å betale boten på 300 euro som utestedet må betale hvis politiet oppdager det

9. Det finnes svært få matbutikker, men de få som finnes er til gjengjeld store

10. Rullebåndene i kassen i butikkene er laget minst mulig for å lage mest mulig kø og gjøre det mest mulig vanskelig for kunder

11. Språket

12. Nederlendere kjører overraskende bra og stopper faktisk alltid for fotgjengere

13. Nederlendere elsker french fries med majones

14. Kaféene er enten fulle av pensjonister eller middelaldrende, øldrikkende menn...til alle døgnets tider

15. Musikken er den mest harry du kan tenke deg

16. Oransje som "nasjonalfarge"...hva kan man si?

Snacks for EU-nerder

I 2006 sendte EU Eufor-styrker til Den Demokratiske Republikken Kongo for å overvære valget som skulle holdes. Eufor skulle sikre et demokratisk og rettferdig valg. Forslaget om å sende styrker var blitt godt tatt i mot av myndighetene i Kongo og alt var formelt klarert. Men en ting hadde EU glemt å ta i betraktning før de sendte ned styrkene: befolkningen i Kongo. Folket hadde ikke fått noe informasjon om Eufor-styrkene og deres oppgaver, og ble mer og mer fiendtlig innstilt ovenfor de hvite tanksene som kjørte rundt i gatene med Eufor-merket. Ettersom over 50% av befolkningen er analfabeter var det heller ikke lett å spre informasjon gjennom aviser eller flyers. Så hva er vel da bedre enn å spre informasjonen gjennom noe som er en del av deres egen kultur, sang og musikk? Resultatet ble en 5 minutters lang musikkvideo som ble sendt på alle tv-kanalene. Og virkningen var merkbar. Kort tid etter lanseringen av musikkvideoen ble Eufor-styrkene, som for kort tid siden hadde blitt skjelt ut og trakassert, hyllet som helter av befolkningen. Videoen har blitt lagt ut på Youtube så klikk på linken og se selv!

http://www.youtube.com/watch?v=sW4Yg-JaSDQ