Israel versus Palestina...

Jeg hadde et håp om at situasjonen i Midtøsten ville bedres da det islamistiske partiet Hamas, som av mange er karakterisert som en terroristorganisasjon, inngikk et kompromiss med det sosialdemokratiske partiet i Palestina, Fatah, i mars 2007. Det kunne tyde på en mer forsonende linje ovenfor Israel i den mangeårige konflikten. Våpenhvilen som ble inngått juni i år mellom Israel og Hamas var et tydelig eksempel på dette. Men som en har sett den siste tiden er situasjonen nå verre enn på lenge. Da den seks måneders lange våpenhvilen utløp 19.desember nektet Hamas å forlenge den fordi de mente Israel allerede hadde brutt våpenhvilen. Israel har nå godt til krig mot Hamas og angrep fredag morgen flere mål i Gaza. Over 300 palestinere har mistet livet i israelske angrep bare siden lørdag og av disse er mange sivile. Israel sier selv at de bare angriper strategiske mål, men når angrepene i så stor grad rammer sivile er det stor grunn til å sette spørsmålstegn ved Israels angrepsmetode og krigstrategi. Israel har nå opprettet en buffersone i en radius av 2 til 4 km rundt Gaza som betyr at kun lokale beboere kan benytte veiene ut og inn av området, og den israelske hæren har også forberedt seg på å sende inn bakkestyrker. Hamas har svart på angrepene ved selv å sende raketter mot israelske mål.

Hamas er ikke definert som en terrororgansiasjon av FN, men problemet med Hamas er at den ikke anerkjenner Israel som egen stat, og det er ingen tvil om at deres virkemidler i konflikten kan diskuteres. Volden fra palestinernes kan på ingen måte forsvares, og er det noe en har lært opp gjennom historien er det at vold sjelden fører til en vellykket løsning på en konflikt. Men situasjonen for palestinerne er håpløs og desperat. I 1948 ble grensene mellom Israel og Palestina fastsatt av FN, men under seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Gazastripen og har siden fortsatt å ulovlig okkupere palestinske områder. Underlegne Israel både økonomisk og militært er det lite palestinerne kan gjøre for å yte motstand mot israelsk okkupasjon. Dermed tyr de i stedet til desperate voldshandlinger. Palestinerne har også mistet sin lit til diplomatiske løsninger etter at Osloavtalen fra 1993 i dag er mer eller mindre forvitret. Som en siste utvei har de i stedet satt sin lit til militære virkemidler hvor mange har sett Hamas som løsningen, derav deres seier ved valget i 2006.

Men tiden har vist at heller ikke dette har bedret palestinernes situasjon. I det hele tatt ser det i øyeblikket ut til at konflikten har gått så langt og sitter så dypt at en løsning i nærmeste fremtid er umulig. Konflikten i Midtøsten er også karakterisert av Jan Egeland som den eneste konflikten hvor han ikke ser noen muligheter for en snarlig og fredelig løsning. En ting er sikkert, en fredelig løsning krever stort initiativ fra begge sider. Begge parter må være forberedt på å svelge stoltheten og begge parter må anerkjenne den andre. Det er også på tide at omverden tar ansvar. Heldigvis var flere land raskt ute med å fordømme de israelske krigshandlingene. Alt for lenge har israelske handlinger blitt forsvart, mye på grunn av sympati ovenfor jødene etter andre verdenskrig. Men dette er ikke lenger en religiøs konflikt. Det handler om rettighetene til det palestinske folket, like mye som jødenes rettigheter. Det må ikke glemmes.

Mysteriet Oslo...

Oslo kan fort virke kald og upersonlig. Kaféene og utestedene er trendy og classy, uten noen spesiell atmosfære. Butikksentrene langs Karl Johan og Aker brygge er fylt med dyre designerbutikker med et prisnivå som kun tillater vindusshopping for fattige studenter. Det er biler og folk overalt. Langs nedre Karl Johan står prostituerte i sikk sakk etter kl.22.00, tiggerne står enda tettere, og narkolangere og gjenger dealer åpenlyst foran Oslo S. En leser stadig om folk som blir banket opp på åpen gate.

Men midt oppi alt dette finnes det små perler som ikke har blitt for berørt av storbyens hektiske hverdag og har beholdt sin sjarm. Som gir deg følelsen av at du har trådd inn i en helt annen verden. Som når du i en parallellgate til Karl Johan går inn i en bakgård og alt plutselig blir helt stille i det du har satt foten innenfor. En bakgård som er fylt med tomme stoler og bord som sannsynligvis blir hyppigere brukt om sommeren enn en kald desemberkveld. Og innerst i bakgården er det en dør til det du tror er en cd-butikk. Du går inn døren og oppdager at det ikke bare er en cd-butikk, men også en koselig liten jazz-kafé hvor saksofonen strømmer ut fra høytaleren og veggene er fylt med bilder av jazzens store musikere. Gjennomfrossen går du inn og kjenner varmen slå mot deg etter at du og vennene dine forgjeves har vandret rundt i kulden for å prøve å finne en okei plass hvor det ikke er fullt. Lykkelig kaprer dere det siste ledige bordet. Og helt nede langs Akerselven kan du finne en bortgjemt restaurant med et navn som henviser til Islam, interiør inspirert av orienten og med himmelske burgere. Den har sitteplasser både ute og inne og ser mest ut som en lokal taverna. så avsideliggende at du nesten må vite om den på forhånd for å havne borti den. Den minner om alt annet enn en restaurant midt i hjertet av Oslo.

Når du finner slike steder innser du at Oslo er veldig mye mer enn det du ser ved første øyekast. Den er full av slike perler, til og med midt i sentrum, hvis en bare leter litt.

Eksamenstid, gotta love it!

Du vet det nærmer seg eksamen når:
1. Lesesalen plutselig er full av folk du aldri har sett i løpet av semesteret
2. Du går til Blindern før solen er oppe og hjem etter at solen har gått ned
3. Du ikke kan huske sist du spiste middag hjemme hos deg selv
4. Hybelen ser ut som en søppelplass, men uten at du egentlig orker å bry deg
5. Du har problemer med å skille dagene fra hverandre. Helg, hva er det??
6. De eneste som skjønner humoren din er andre som er like preget av lesesalsluften som deg selv
7. Du faktisk ser frem til noen timer på jobb slik at du med god samvittighet kan slippe unna lesingen noen timer
8. Du bare har tid til å møte venner som ikke studerer på UIO dersom de kan treffe deg på Blindern
9. Bena så vidt klarer å bære deg opp en trapp fordi alle musklene har forfalt etter alle timene på lesesalen
10. Du har begynt å kjenne igjen lyden av skrittene til de ulike folkene på lesesalen når de går ut og inn
11. En 8-4 jobb plutselig ikke virker så fælt lenger

Men, selv om eksamenstiden er skikkelig stressende så er den i grunnen ikke så verst. Du begynner nesten å føle deg hjemme på Blindern. Og det er herlig å vite at alle er i samme situasjon. Du er ikke akkurat alene om det. Men ikke minst: Om bare to uker er alt over. Og enda bedre: Om nøyaktig en måned er det julaften. Den tanken gjør absolutt eksamenstiden litt mer overkommelig!

Guilty conscience

Jeg liker det ikke. Jeg liker ikke å gå forbi folk fra Leger Uten Grenser. Jeg liker ikke å gå forbi folk fra Amnesty International. Jeg liker ikke å gå forbi tiggere som sitter langs Karl Johan. Jeg hater det. Særlig folk fra Leger Uten Grenser. På Blindern står de overalt. De spør om du har hørt om organisasjonen, og hvis du svarer ja lurer de på om du vil vite mer. Du ser den ene personen og går dermed en annen vei i den tro om at du har sluppet unna. Men neida, sannelig er det ikke en til som dukker opp av intet rett foran deg. Så sitter du i saksen likevel. Du vet ikke hvordan du skal komme deg unna. Skal du late som du snakker i mobilen? Skal du ta springfart og løpe forbi før de i det hele tatt får sagt noe? Eller skal du rett og slett bare gå rolig forbi og ignorere dem? Nok en gang ender det med at du smiler skyldbetynget idet du går forbi og ser skyldig ned i bakken før du litt brydd svarer at du ikke har tid på spørsmålet om du vil vite mer om organisasjonen. Idet du har gått forbi føler du deres bebreidende blikk borre seg inn i nakken. Lenge etterpå. Nei, jeg liker det ikke. Ikke tiggerne heller, som sitter langs Karl Johan uansett vær og får meg til å ynke meg når jeg passerer dem en kald dag i desember der de sitter i gjennomhullede klær og skjelver av kulde Eller en kald høstkveld når vinden river og regnet strømmer ned. Da er det ikke lett å gå forbi. Det gjør fysisk vondt. Men du vet det ikke nytter å gi dem penger. Disse menneskene vil ikke få det noe bedre om du gir dem noen usle kroner. Du kan kanskje ta dem med på en middag eller en varm kopp kaffe, men neste dag vil de være tilbake på gaten og slik vil de måtte være nødt til å fortsette resten av livet. Så lenge folk gir dem penger vil de aldri komme seg ut av denne vonde sirkelen. Det er den vonde sannheten.

En meningsfylt søndagstur

I går gikk jeg bøssebærer for tv-aksjonen, noe jeg har gjort de siste årene. Det har mer eller mindre blitt en tradisjon. Årets tv-aksjon gikk til Blå Kors som er en organisasjon som hjelper rusmisbrukere og deres pårørende, og særlig barn med foreldre som er rusmisbrukere. De andre årene har jeg gått fra hus til hus, men i år var alle bydelene som skulle dekkes av studenter fylt opp. Da ble jeg i stedet satt til å ta t-banen fram og tilbake mellom Majorstua til Sognsvann. Jeg tenkte egentlig at det kom til å bli en ganske håpløs oppgave. For det første er det veldig sjelden folk har kontanter for tiden. Jeg vet bare med meg selv hvor avhengig jeg har blitt av kortet og hvor utrolig sjelden jeg har penger på meg. For det andre så er det mange som venter på deg når du går fra dør til dør og står med pengene klare. Det gjør de ikke på t-banen. Men faktisk, det ble en god del penger! Mange syntes det var veldig bra at de endelig traff på en bøssebærer. De hadde ikke vært hjemme når bøssebæreren kom på døren, men hadde likevel lyst til å gi de kontantene de hadde. Selvfølgelig var det også dem som var rimelig skeptiske. En dame var frekk nok til å si at hun ikke ville gi penger fordi hun hadde hørt det var så mange falske bøssebærere ute. Men den beste kommentaren fikk jeg fra en rundt 17 år gammel gutt. Da jeg spurte om han ville støtte tv-aksjonen svarte han at nei, han hadde ikke tv, så det gadd han ikke. Jeg trodde først det var et forsøk på en dårlig spøk, men det var det ikke. Han ante virkelig ikke hva tv-aksjonen var. Og da han fortsatt så like forvirret ut etter at jeg hadde forklart ham hva pengene gikk til, gav jeg opp.

Så har du dem som blir rimelig forfjamset fordi de ikke har penger å gi. Det er morsomt å se hvordan folk alltid blir flaue og virker som om de får verdens dårligste samvittighet når de bare har et par kroner på seg. De prøver febrilsk å unnskylde at de ikke har mer. Men sannheten er jo at hadde alle bare gitt noen få kroner hver hadde det likevel blitt enorme summer. Alt hjelper! Jeg vet ikke om det er av plikt eller om det virkelig er fordi vi bryr oss, men nordmenn er uansett på generell basis veldig gavmilde og totalbeløpet fra tv-aksjonen i år er på svimlende 190 millioner kroner til nå, med et gjennomsnitt på 40 kroner per innbygger. Bare tenk på alle barna og menneskene som vil få en bedre hverdag ved hjelp av disse pengene!

Nå er det jul igjen...

Dagen er 30.september. Det er en helt vanlig tirsdag. Jeg aner fred og ingen fare idet jeg tar turen innom Rema på Vindern for å kjøpe litt mat. Inne i butikken tar jeg med meg litt frukt og pålegg før jeg setter kursen mot kassen. Det er da jeg får øye på det. JULEMARSIPAN! En hel kurv full av all slags. Marsipanpølser, marsipangriser og poser med mange forskjellige marsipanfigurer. Kurven lyser mot meg og en kan rett og slett ikke unngå å få øye på den når man helt intetanende spaserer mot kassen.

Nå skal det være sagt at jeg er verdens største fan av julemarsipan. Det er utrolig digg. Men alt bør ha sine begrensninger. Å begynne å selge det to måneder før desember i hele tatt har begynt blir for drøyt. Jeg kan godta fra rundt midten av november, men å begynne før gir ingen mening. Julemarsipan er jo nettopp julemarsipan fordi det selges i julen. Akkurat som påskemarsipan, som de også selger bare tidligere og tidligere, bare burde selges i påsken. Om ikke lenge avløser de to marsipansesongene hverandre. Påskemarsipan fra februar til juli og juleparsipan fra juli til januar. Ved å begynne å selge julemarsipan i juli trenger vi bare å endre navnet til julimarsipan, så blir hvertfall navnet passende.

Med kurs mot nye høyder!

Da var det klart. I'm leavin' town. I slutten av januar forlater jeg hovedstaden og setter kursen mot Maastricht i Nederland hvor jeg skal tilbringe vårsemesteret. Her skal jeg og Trine utforske nye og ukjente områder og se hva fantastiske Nederland har å by på. Sykling, hasjrøyking, tulipaner og nederlandsk konfekt over hele linja liksom. Vi vet ikke så mye konkret om fagtilbudet ennå, men Maastricht har en bra bachelor i nettopp Europastudier og vi kan velge blant en stor del av fagene som inngår i det studiet. Så det kan absolutt bli spennende! Studiet går for å være ganske tøft, men det er ikke den ting jeg og Trine ikke kan takle med våre eminente studenthjerner! Jeg var lenge veldig usikker på hvor jeg skulle søke om utveksling. Jeg hadde ikke hatt noe mot å ha et halvt år i Frankrike, særlig ikke Paris, men følte likevel det måtte bli noe helt nytt. Og de fleste andre stedene var ganske uaktuelle i og med at de la opp til en viss grad av språkkunnskaper, som i Spania og Polen. Universitetet i Maastricht er mer eller mindre det eneste av de universitetene Europastudier har egne avtaler med som har et fullstendig tilbud på engelsk.

Etterhvert har jeg også snakket med en del som har vært på utveksling eller tatt bacheloren i Europastudier der nede. Og ja, jeg ble til slutt overbevist! Så nå har jeg vært skikkelig gira og keen på å dra de siste ukene. Å ikke komme inn hadde vært tidenes største nedtur...! Jeg trengte ikke å tenke meg om to ganger da jeg fikk tilbud på fredag.

Og selvfølgelig: for oss EU-nerder er det stort å være i byen der traktaten som opprettet den Europeiske Union ble underskrevet. Dessuten er Nederland et av de seks landene som har vært med helt fra starten på den lange veien mot dagens EU. At de stemte nei til den nye Grunnlovstraktaten under en folkeavstemning gjør heller ikke landet mindre interessant. Maastricht har i underkant av 120 000 innbyggere og er hovedstaden i den nederlanske provinsen Limburg. Den ligger helt sør i Nederland, på grensen til Belgia. Dermed har det blitt en veldig internasjonal by hvor mange internasjonale studenter studerer. Innslaget av sære tyskere er spesielt stort har jeg hørt, hehe. Nederlendere er visstnok også en historie for seg selv. Det som er mest genialt med Maastricht er at det ikke er langt til noe. Bare det å komme seg inn på kontinentet hjelper jo masse, men Maastricht ligger særlig sentralt. To og en halv time til Amsterdam. Like ved Brussel. Ikke langt til tyske storbyer. Det kan bli farlig mange turer i løpet av semesteret...! Penger er vel sånn cirka den eneste begrensingen.

Kan dette bli feil? Neppe!

Fra knallhard maktkamp på Stortinget og ut i Europa

Jeg ble litt trist da jeg leste på tirsdag at Torbjørn Jagland ikke vil stille til gjenvalg som stortingsrepresentant. Stortinget kommer til å miste en stor ressurs. Det er få som har så masse kunnskaper og som er såpass dedikert til det han gjør som ham. I tillegg fremstår han som utrolig sympatisk. Det siste har med stor sannsynlighet vært hans bane som statsminister. Maktkampen innad i Arbeiderpartiet har vært hard, noe som har gått særlig utover Jagland. Da han tok over som statsminister etter Gro Harlem Brundtland i 1996 fikk han merke kjøret fra første dag. Og med flere statsrådsbytter i løpet av kort tid fikk han ingen lett start.

Han er en mann med store visjoner, noe hans ultimatum til velgerne før Stortingsvalget 1997 om avgang ved en oppslutning lavere enn 36,9% viste. Som alle husker gikk det ikke Jaglands vei. Arbeiderpartiet fikk bare 35% oppslutning...og Jagland holdt ord. En kan si hva en vil om dette ultimatumet, men det viser en mann med ambisjoner som ønsker å utrette ting. Men media eller folk flest har ikke vært nådige når de i etterkant har omtalt Jaglands statsministerperiode...

I tiden etter har han vært utenriksminister under Stoltenbergs regjering fra 2000-2001 hvor han deretter ble leder for utenrikskomitéen på Stortinget. Han har fått mange fiender også innad i Arbeiderpartiet under maktkampen som har foregått, og ved å gi uttrykk for egne standpunkt. Valget av ham som Stortingspresident fra 2005 er nok ikke tilfeldig med tanke på at dette er en rolle som krever at han holder seg politisk nøytral på Stortinget. Men han har engasjert seg stort i samfunnsspørsmål og særlig når det gjelder EU og europeisk politikk. Jagland har aldri lagt skjul på at han er en ivrig EU-tilhenger og fikk i 2002 prisen "Årets Europeer" av Europeisk Ungdom. Grunnen til at han trekker seg som stortingsrepresentant er faktisk at han stiller som kandidat til stillingen som Generalsekretær i Europarådet som blir valgt i 2009. Det kan bli veldig spennende! Europarådet er et samarbeid mellom 47 europeiske stater som arbeider med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i landene. Blant annet Den europeiske menneskerettsdomstol ligger under Rådet. Hvis han får jobben vil dette være den viktigste jobben en nordmann har hatt siden Trygve Lies jobb som generalsekretær i FN!

Jeg håper og tror Torbjørn Jagland er rette mannen. Som styreleder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter siden 2006, leder for utenrikskomitéen på Stortinget og ikke minst perioden som utenriksminister og statsminister har han opparbeidet seg masse kompetanse på dette området og det er dette han virkelig brenner for. Så da er det kanskje greit at Stortinget mister en så stor ressurs hvis han kan brukes i en større sammenheng :-)

En hvilken som helst søndag

Av og til har du bare helt fantastiske dager. Du føler deg i harmoni. Bare lever livet liksom. Du er i skikkelig godt humør uten egentlig noen grunn.

I dag våknet jeg alt for sent etter å ha sett litt for lenge på Greys Anatomy da jeg kom hjem i går kveld. Shit, planen var å stå opp tidlig for å skrive oppgave! Men tross alt, det er jo søndag. Å starte dagen med havregrøt og Sex and the City på sengen var derfor et mye bedre alternativ. Jeg fikk faktisk likevel skrevet en god del på oppgaven senere. Tingen med søndager er at om du først får gjort noe, er du effektiv. Så gjorde jeg en ny oppdagelse i dag: dansende rundt til Grand Island og Dirty Pretty Things er ikke rengjøring så fælt. Tvert i mot ;-). Who would know?? Resultat: et skinnende rent bad og rom <3.

Nå sitter jeg her og ser Bridget Jones-film på tv3 med en kopp te etter å ha vært ute en tur. Å gå tur en høstkveld mens du hører på Muse på mp3-spilleren må være toppen av lykke. Det handler om de små gleder i livet. Som når jeg om ikke så veldig lenge skal legge meg i en helt ny oppredd seng. Nydusjet. Da er verken høsten eller søndager så fælt likevel.

What Would Jonas Do?

Det har vært mye snakk om Jonas Gahr Støres utseende. Personlig synes jeg Jens Stoltenberg er kjekkere. Men det er alt annet enn utseende hans du tenker på når Gahr Støre snakker. For dette er en mann som kan sine saker. Det må selv den argeste konkurrenten fra Frp medgå. Den som mener noe annet har enten aldri hørt ham snakke eller er enkelt og greit stokk dum. Mannen har kunnskaper som kanskje bare kan matches av Torbjørn Jagland. Og i motsetning til mange andre politikere har han også evnen til å formidle disse kunnskapene og til å formulere seg kort og konsist. Enkelt og brilliant.

Under innledningen hans på Chateau Neuf i går kveld ble det ikke presentert noe nytt. Den var faktisk litt tammere enn jeg hadde forventet. Men det er under debatten etterpå at Støre får vist sitt talent til fulle. Den ene ungdomspolitikeren etter den andre kommer på talerstolen og stiller gode, og mindre gode, kritiske spørsmål til vår utenriksminister. Og Støre svarer like sikkert og fjellstøtt hver gang og gir oss inntrykket av at det ikke er den ting han ikke vet. Og det er også nå Støre i større grad virkelig får uttrykt hans egne tanker om FNs fremtid. Vi hører hele tiden om hvordan problemene i FN er institusjonelle og ikke politiske. Ingenting kan gjøres før strukturen i FN endres. Noe som i og for seg stemmer. Men samtidig, som Støre påpekte, er det nettopp politiske årsaker til at dette ikke lar seg endre. Det er medlemslandene selv og deres politikk som hindrer FN i å utvikle seg. Ingen av landene i Sikkerhetsrådet er villig til å gi fra seg vetomakten. Dermed blir forslag gjentatte ganger forkastet fordi de blir blokkert i Sikkerhetsrådet. For å endre FN må en også endre stormaktenes mentalitet og holdninger til FN. Og dette er en oppgave som kan bli langt vanskeligere. Han sammenlignet dette med menneskerettighetene: Det er ingen som mener det er noe galt med innholdet i menneskerettighetene, men de brytes hver dag likevel.

Mange har mistet troen på FN og spør seg om FN i fremtiden i det hele tatt vil være aktuell. Samtidig ser en også at EU har blitt stadig mer koordinert på dette området og samlet har deltatt mer og mer aktivt i FNs arbeid. De overtok FNs politioperasjon i Bosnia i 2003 og var også svært aktive bidragsytere på Bali. Kanskje er dette fremtiden? En verdensorden hvor det dannes et sterkere samarbeid mellom et EU som stadig øker sin styrke som global politisk aktør, og FN? EU er ikke helt der ennå. Og ting må endres innad i FN. Men kanskje er dette fremtidens løsning.

For selv om en sitter igjen med et slikt inntrykk etter å ha hørt ham, kan ikke Jonas Gahr Støre redde verden. Men i det minste kan i hvertfall vi nordmenn føle oss rimelig trygge med ham som utenriksminister.

Folk på ICA...the story continues!

Alltid noe å skrive om ICA. Siste nytt er at ICA Vindern er plassen å jobbe hvis du vil komme inn i det gode selskap og "bli kjent" med kjente folk. Av folk som handler der har vi både Jonas Gahr Støre, Toralv Maurstad, Jon Almaas, Mari Maurstad, Manuela Ramin Osmundsen, Otto Jespersen, Jan Paul Brekke, Marit Åslein, Olaf Thommesen og ikke minst eks-konen hans, Vendela Kirsebom. Hun er en av kjendisene som handler der mest. Men jeg fikk meg en liten overraskelse her om dagen. Jeg var på vei til universitetet ganske tidlig om morgenen en dag forrige uke og på veien møtte jeg Vendela. Ikke noe utenom det vanlige akkurat det, men da vi gikk forbi hverandre hilste hun og sa "Hei Lillian". På fornavn med Vendela Kirsebom? Veeeldig spesielt...

Ellers har det flyttet inn en ny jente i leiligheten. Karoline har flyttet til Tønsberg så nå har Marie flyttet inn, en 23 år gammel jente fra Hønefoss. Det er veldig koselig. Hun flyttet inn for litt over en uke siden så hun har ikke bodd her så lenge, men det funker veldig bra så langt :-). Hun studerer statsvitenskap og har også vært et år i Frankrike så vi har en del til felles! Og heldigvis er hun mye ryddigere og mer sosial enn Christallynne som er hun andre jeg bor med :-p. Eneste problemet er at hun hater edderkopper like mye som meg...så vi blir liksom ikke kvitt dem, hehe. Jeg har fått et tips om å spraye hårspray inn i alle sprekker. Stor fare for at jeg snart må ta en ekspedisjon i leiligheten og leke skadedyrutrydder. Tar gledelig imot andre tips i kampen mot edderkoppinvasjonen. De invaderer leiligheten hver høst...og det er ikke snakk om små, men gigantiske edderkopper. Det som er litt praktisk er at de fleste ender opp i vasken på badet. De krabber ned dit og da kommer de seg ikke opp igjen. De stakkars små jævlene...men de får en relativt god skjebne. Siden de er så store får jeg helt vemmelser av bare å drukne dem så jeg henter istedet en boks, dytter dem ned i boksen med lokket og hiver dem ut. Funker absolutt. Selv om jeg har en mistanke om at mange av dem kommer tilbake igjen...

Men jess, nå er jeg er endelig restituert etter fadderuken og back in business! Jeg har kommet rimelig godt i gang foreløpig. Ok, i dag er et unntak. Jeg hadde egentlig planer om å være superproduktiv, men ser at effektiviteten ikke er på topp, ehhhm, ikke akkurat et godt tegn at jeg heller sitter på nettet og oppdaterer bloggen. Litt metode blir det nok utover dagen likevel ;-). Det har blitt litt forandring i timeplanen. Internasjonal Politikk-seminaret jeg skulle ha på torsdager kræsjet med Komparativ Politikk-seminaret så nå må jeg skippe siste timen av metodeforelesningen på onsdager og gå på IP-seminar fra 16.15-18-00. Det blir en heavy onsdag med andre ord. Heldigvis er ikke IP-seminaret hver uke. Men jeg har havnet på seminar med verdens største samling av idioter. Jeg burde egentlig ha litt forståelse for det, men de fleste på seminaret tar enkeltemner, noe som vil si at de aldri har skrevet en eneste oppgave før. Seminaret starter bra når en jente starter med å si at hun er utdannet skuespiller fra St.Petersburg og aldri har hatt noe med universitetet å gjøre. Derfor er hun helt blank og kan ingenting teori. Grunnen til at hun tar IP er visstnok som hun selv sier "at hun har opplevd den håpløse situasjonen i Russland og derfor syntes det ville være interessant å ta IP". Score...! Hadde jeg vært i samme situasjonen hadde jeg selvfølgelig selv syntes det var vanskelig å begynne på universitetet. Det er bare litt irriterende å bruke unødvendig tid på noe en selv ikke får noe ut av. At seminarleder starter med å si at han hater pensum og at det er et utrolig dårlig pensum vi har er også ganske provoserende. Han kan uten tvil sine ting. Med jobb i NUPI, master fra New York og som redaktør for Internasjonal Politikk regner jeg med han har peiling, men å kritisere pensum på en slik usaklig måte blir for dumt. Likevel, tror IP blir det desidert mest interessante faget. Og ved å skrive en kvalifiseringsoppgave om EU's integrasjonsteorier burde det gå rimelig greit for seg ;-). Det skal bli et herlig gjensyn med nyfunksjonalismen og liberal intergovernmentalisme! <3. Nesten sånn at jeg føler meg litt nerd?

Semesterstart!

Ååå, vi er i gang! Jess, i går var det duket for semesterets første forelesninger. Startet tøft med en Kp2 forelesning om morgenen og deretter en tre timers forelesning i metode og statistikk. Men faktisk, det var ikke så aller verst! Jeg har ikke helt motivert meg for å begynne skikkelig på lesingen ennå, men i dag skal jeg forsøke. Timeplanen min er ikke helt optimal da. Har seminar i metode på mandager kl.14. Men det er kanskje greit slik at jeg får lest litt først. Tirsdagen er det forelesning i Internasjonal Politikk(fikk plass til slutt :-D) kl.12.15 og til slutt forelesning i Fra Stål-og kullunionen til Maastricht kl.14.15 som er ferdig 16.00. Og etter det er det jobb....
Da blir nok onsdagen hardere med seminar kl.08.15 og deretter forelesning i Kp2 kl.10.15. Så er det to timers pause før det er en tre timers forelesning i Metode og Statistikk 14.00. Har en mistanke om at de to timene mellom disse forelesningene kommer til å bli brukt til laaange lunsjpauser, hehe...men det er jo ikke feil ;-). Jeg fikk skaffet meg en god del av pensum også. Det ser ikke så helt galt ut. Jeg er litt spent på hvordan det blir å ta 40 studiepoeng. Men ser jeg at det ikke går i det hele tatt melder jeg meg bare av i IP. Så har jeg til og med skaffet meg skap på Blindern! Det er helt genialt og aner ikke hvorfor jeg ikke gjorde det i fjor...! Jeg leser aldri hjemme uansett så da er det ingen vits i å bære bøkene frem og tilbake. En ny åpenbaring, hehe.

Jeg begynner å komme meg etter fadderuken også nå ;-). Må inn i gode rutiner igjen. Men det har vært veldig gøy. Jeg var fadder sammen med Gina og fikk en veldig bra faddergruppe. Vi hadde en mixed group så halvparten var utvekslingsstudenter mens andre halvparten skulle begynne på europastudier. Det var litt vanskelig å få med utvekslingsstudentene, men det har blitt en god gjeng av de norske som er med på det meste. De fleste av dem er helt nye studenter og nye på Blindern. Eneste skuffelse er at det er fantastisk liten geografisk spredning! Så og si alle havner inni en radius på en time fra Oslo. INGEN fra nord, INGEN fra sør, INGEN fra vest, og mest skuffende av alt: INGEn fra Stavanger...! Dårlig, dårlig...
Men vi har gjort mye kjekt. Semesterstartsfesten på Chateau Neuf var helt rå! Og pub til pubrunden var som vanlig legendarisk. Så har de selvfølgelig fått blitt kjent med vår kjære u1 :-). Det siste arrangementet nå er vel Den Store Festen på Chateau Neuf på lørdag. Det er liksom slutten på fadderuken. Etter det er det påtide å begynne seriøs studering...

Men nå må jeg komme meg avgårde på Blindern! Lesesalen kaller.

Sliten, men lykkelig!

Da var dagen kommet. Siste festivaldag. Vi startet tidlig med å se Big Bang kl.13.00. Akustisk! Det ble en utrolig bra opplevelse...å høre Big Bang i helt nedstrippet versjon var herlig. På Wild Bird ble det stor allsangfaktor og under konserten hadde Big Bang også med seg gjesteartister som Thom Hell og søsteren til Øystein Greni. De spilte i rundt en time, men de kunne gjerne spilt en time til! Det eneste jeg savnet var sangen Girl in Oslo. Det passet bra med en slik konsert etter flere dager med flere intense konserter. Du gikk derfra med et stort smil om munnen :-)

Men resten av dagen var det egentlig ingen band vi var veldig keene på å se og vi merket at flere dager med festival hadde satt sitt preg så jeg og Sara tok en tur ned til byene og traff noen andre. Vi gikk i litt butikker, spiste litt og bare slappet av. Det var greit med et lite avbrekk. Jeg var innom platekompaniet i sentrum også for å se om de hadde Grinderman-cd her. Men tror du det? Nei, den er tydeligvis utsolgt overalt...! Så da er det bare å laste ned i mellomtiden. Vi dro opp igjen til Middelalderparken i halv femtiden og fikk med oss litt av Yeasayer. Et helt greit band. Etterpå daffet vi bare rundt på festivalområdet. Ble faktisk ingen flere konserter. Vi sjekket ut No Age, Isis og WE...men det var ikke helt det store. Og om kvelden var det Raga Rockers som spilte...men tja, klarer meg faktisk fiiiint uten musikken deres, hehe. Har heller et relativt dårlig forhold til dem :-p. Så faktisk dro vi allerede i 8tiden. Kanskje et lite antiklimaks, men passet meg fint. Før festivalen begynte tenkte jeg det var utrolig dårlig planlagt å ikke avslutte med bedre artister, men det var et sjakktrekk! Aldri i verden om jeg hadde klart å være like gira siste dagen som de andre dagene, hehe. Helt utslått! Det har uansett vært en helt fantastisk festival! Jeg har fått sett nesten alt jeg ville. Skulle gjerne hatt med meg Håkan Hellström og The Disciplines, men det får bli en annen gang. Tenkte jeg skulle sette opp en rangeringsliste over alle de hele konsertene jeg har sett. Jeg har sett deler av andre konserter også, men de kan ikke regnes med. I tillegg har jeg syntes mange av dem har vært såpass dårlige (muligens derfor jeg ikke har sett hele?) at de strengt tatt ikke behøver å komme inn på noen liste.

Men alright, here we go: beste konserter Øya 2008!
1. Grinderman
2. Kaizers Orchestra
3. Sigur Rós
4. Dirty Pretty Things
5. Grand Island
6. Big Bang
7. Okkervil River
8. Jamie Lidell
9. N.E.R.D
10. Thom Hell
11. The National
12. Ida Maria
13. My Bloody Valentine

Nå er det et par dager med å slappe av og å lese til eksamen så er det klart for studiestart og fadderuke! <3

Dag tre på Øya!!!

På fredagen kom jeg ikke inn før i 4tiden. Det er hardt når du må ta opp historieeksamen 14.august. Og jeg har null motivasjon. Å sitte på lesesalen å vite at du går glipp av mye bra på Øya...det er mildt sagt kjipt. Livet er hardt. Hehe. Men jeg kom meg inn til Dirty Pretty Things. Jeg hadde sjekket dem ut på My Space og likte absolutt det jeg hørte. Men konserten: tusen ganger bedre! Jeg er herved en selverklært fan av Dirty Pretty Things! Bang bang, you're dead! Den sangen tar rotta på deg. Jeg har fått den på hjernen og den er tydeligvis kommet for å bli. Men hva gjør vel det når det er en utrolig fet sang? De setter standarden når de kommer på scenen med betydelig alkohol i blodet og sigaretten i kjeften. Og for all del, ikke verdens beste musikere og arrogansen vises lang vei. Likevel heeeelt råe! De har etter min mening edgen mange andre band mangler. I beste fjortisstil har jeg også faktisk blitt den stolte eier av den ene trommestikken til trommisen i bandet, hehe. Men det var i grunnen ganske tilfeldig. Jeg så ikke helt at den kom. Plutselig havnet den hos meg og da tok jeg selvsagt i mot den. Holdt på å bli drept i forsøket på å beholde den, men jeg lyktes etter en hard kamp og kom fra det med livet i behold. Små gleder sier jeg bare ;-). Historien til bandet er ganske spesiell også. Vokalisten, Carl Barat, var tidligere med i skandalebandet The Libertines med Pete Doherty. Men som kjent fikk Doherty store narkotikaproblemer og dette gikk sterkt utover det gode vennskapet med Barat. Til slutt skal Barat ha stilt et ultimatum og bedt Doherty å velge mellom ham eller narkotikaen. Og jess, Pete valgte det siste. Så da startet Carl Barat bandet Dirty Pretty Things på egenhånd mens Pete nå er vokalist i bandet Babyshambles. Til alles fordel vil jeg påstå! Thom Hell som kom på scenen etter Dirty Pretty Things var en liten overgang kan man si. Uten at det var negativt! Det var en nydelig konsert med en mann som har en nydelig stemme. Noen artister trenger bare så vidt å åpne munnen før de trollbinder publikum. Men det var en slik type konsert hvor folk stod og snakket med hverandre og musikken ble mer en bakgrunnsmusikk. Så konserten skapte ikke helt det store engasjementet.

Det gjorde derimot et av de virkelig store navnene på plakaten senere på kvelden: N.E.R.D. Hip hop er virkelig ikke min greie, men stemningen på konserten var det ingenting å si på! Hip hopere vet å lage liv! De har en egen oppskrift. Og den hemmelige ingrediensen er tydeligvis å dra opp flere jenter på scenen og la dem gjøre HVA de vil. Da skal jeg si deg stemningen blir elektrisk! Det var helt tettpakket under hele konserten, men det var ingen hindring for å ta helt av og hoppe opp og ned. Så her var det bare å henge med! Det var skikkelig underholdende selv om konserten ikke var helt etter min smak. Og å oppleve noen som N.E.R.D er stort i seg selv. Jeg la også merke til at folk på hip hop konsert er en fascinerende forsamling. Det er som om folk skifter attitude straks musikken begynner og prøver å være så bad ass som mulig. Men ikke alle har like teket. Noen ser bare helt malplassert ut...hehe,jeg tror nok jeg tilhører den gruppen! Men selv om vi ikke får helt til attituden og ser ut som vi burde være en helt annen plass, har de fleste av oss det utrolig kult på slike konserter likevel!

Jeg hadde ganske store forventninger til et annet stort band, My bloody Valentine, som spilte helt til slutt. Men de har fått en god bunnplassering på min rangeringsliste. For det første, My bloody Valentine spiller så høyt, nærmere 150 desibel, at en er nødt til å bruke ørepropper. Hvorfor? Hvorfor? De var det eneste bandet på festivalen hvor festivalarrangørene faktisk oppfordret folk til å bruke ørepropper på grunn av lydnivået. Men ørepropper ødelegger hele lydbildet så hvorfor spille så høyt at en må bruke det? Jeg ser virkelig ikke dealen. Det er ingen logikk. Musikken var så som så, men akkurat det skal jeg innrømme er smak og behag. Fair enough. For det andre: har aldri opplevd lignende...en skulle ikke tro det var mulig, men de hadde et bridge på siste sang hvor de spiller samme akkord i ti minutter, ja du hørte rett, ti laaaaange minutter...det er drøyt! Flere gikk. I tillegg hadde bandet null kommunikasjon med publikum. En stor skuffelse og nesten slik at jeg angret på at jeg ikke gikk. Men men. Noe nedturer må det jo være. Dirty Pretty Things veide opp for dem i dag!

Dag to på Øya!!!

Fortsatt i syvende himmel etter dagen før dro jeg inn til Øya i går også. Jeg MÅTTE ha med meg Grand Island! Og Grand Island var fantastiske. Det som fascinerer meg er den utrolige musikkfølelsen. De skifter tempo og rytme hele tiden og det gjør musikken helt genial og utrolig kul! De spiller skikkelig energisk rock og det merkes at de elsker å spille. Koste meg max! Et band som Grand Island er grunnen til at jeg digger musikere. Kul og laidback attitude og 100% dedikerte til det de gjør. Ingen av favorittene mine ble glemt heller...de spilte både Love in decay, I am the horizon og Wish it was summer :-). Det eneste jeg skulle ønske var at de spilte på kvelden...det hadde fått opp stemningen enda mer. 16.35 var det konsert med Okkervil River. Det var et band type amerikansk folk rock. Jeg har aldri hørt noe av dem før, men de leverte en bra konsert! Etter konserten skulle jeg kjøpe en cd av Grinderman, men typisk nok var de utsolgt...det var tydeligvis ikke bare meg som digget konserten i går, hehe. Jeg tror nesten Grindermankonserten må være den beste, selvfølgelig tett fulgt av Kaizers Orchestra.

The National spilte på Enga så vi fikk med oss den også. På veien datt vi innom Thomas Numme og Harald Rønneberg som så ut som de laget et innslag til Senkveld. Harald Eia var også på plass på onsdag så kjendiser liker tydeligvis å få med seg bra musikk. Nå er ikke jeg så stor fan av The National så egentlig synes jeg det var en ganske kjedelig konsert. For all del, de spilte bra og konserten var helt grei...men ikke mer enn det for min del. Det er ikke helt den type musikk jeg hører på. Men det var kjekt å få dem med seg. Etterpå måtte vi ha oss noe mat. Det var faktisk plenty å velge mellom: meksikansk, asiatisk, crêpes, pizza og selvfølgelig hamburger og pølse. Mer enn godkjent standard. Klokken var plutselig blitt 19.30 så da var det på tide å tusle bort til Jamie Lidellkonserten som begynte 19.55. Den musikken kan best beskrives som soulinspirert elektronika. Høres det harry ut? Vel, muligens, men ubeskrivelig tøft! Jeg er ingen fan av elektronika, men må innrømme at etter den konserten har jeg blitt konventert! Det var helt umulig å stå stille under konserten, du var bare nødt til å digge musikken! Bandet lekte seg gjennom hele konserten og koste seg om mulig enda mer enn oss publikummere. Men det var først etter Jamie Lidellkonserten det tetnet til med folk. Alle ventet på neste konsert: Sigurd Rós. Det legendariske bandet fra Island har fått en stor tilhengerskare i Norge etterhvert og de har rykte på seg for å levere utrolige sceneshow. Jeg liker musikken, men er ikke den jeg først og fremst setter på stereoanlegget. Likevel: Det ble en magisk konsert! Den storslåtte musikken trollbandt publikum fra første tone. Vokalisten er en beskjeden fyr så det er ikke like mye kommunikasjon ut til publikum slik som Janove er en mester til, men han var skikkelig sjarmerende. Han skal visstnok være homofil og blind på det ene øyet. Ting som er veldig interessante å vite, hehe! Klærne, musikken, lyssetting...alt var med på lage en magisk atmosfære. Til og med konfetti og fjær, som høres ganske simpelt ut, funket fantastisk bra! Jeg lurer på hvor mange tilskuere Turboneger må ha hatt som spilte samtidig. Folk sto hvertfall tettpakket under Sigurd Rós konserten så det kan ikke ha vært mange igjen! Jeg angrer ikke et sekund på at jeg droppet Turboneger ;-)

Jeg tror jeg trenger litt tid på å komme meg ned fra himmelen etter disse to dagene. Har på følelsen av at de neste dagene kommer til å bli et skikkelig antiklimaks...

Guden Nick Cave!

Hvorfor har jeg ikke hørt mer på Nick Cave???? I går kickstartet årets Øyafestival med et fantastisk program! Jeg kom innover sånn 16.30ish. Ganske heldig egentlig for det var vel cirka den tiden det sluttet å regne, hehe. Resten av kvelden var det faktisk opphold. Sara, Else Kathrine og jeg fikk sett litt av José Gonzalez før vi gikk og spiste litt. Men kl.18.00 var det konsert med jenta som ble introdusert som jenta med baller: Ida Maria. Og hvis det finnes en jente som kan tenkes å ha baller så må det være nettopp henne! Utrolig tøft! Det toppet seg da hun helt til slutt spilte de to mest kjente og rocka låtene sine: I like you so much better when your naked og Oh my God. Perfeeekt start på dagen!!!

Etterpå skulle vi prøve å få med oss Lykke Li, men vi var visst ikke de eneste som hadde tenkt den tanken. Det var helt stappfullt langt ut på sidene. Vi gav rimelig fort opp. Men 19.40 var en av de konsertene jeg har gledet meg mest til! Hvem andre enn Kaizers Orchestra?? Og de skuffet absolutt ikke. De har nå spilt rundt 560 konserter, og som Janove selv så ydmykt påpekte: Det vises! Samspillet bandet seg imellom er helt unikt...alt sitter! Og Janoves energi kan bære en konsert helt alene. De åpnet forrykende med sangen Maskineri fra det nye albumet og gjennom konserten spilte de slagere fra alle albumene deres. Fra deres første album: Ompa til du dør, Kontroll på kontinentet, Bøn i fra helvete, Resistansen, Sigøynerblod og allsangen Bak et Hallelujah, hvor de også hadde den legendariske introduksjonen av bandet. Container fra albumet Evig Pint. Og fra albumet Maestro spilte de KGB, Blitzregn baby og Delikatessen. Fra deres nyeste album spilte de fire sanger: åpningssangen Maskineri, 9 mm, Enden av november og den fantastiske Akopolyps meg. Men da klokken var 20.40 gjorde Kaizers seg klar til å gå av scenen. Igjen stod et slukøret publikum. Vi ville ha mer!!!Og vi fikk Maestro! Kaizers Orchestra beviste at de ikke tar feil når de kaller seg Norges beste liveband <3>Trodde ikke det kunne toppe seg etter Kaizers, men jeg tok grundig feil. Jeg møtte Møyfrid og Lars og vi gikk på kveldens siste konsert. El grande finale! Nick Cave og bandet hans Grinderman. Og igjen, HVORFOR har jeg ikke hørt mer på Nick Cave???? Derfor hadde jeg ikke store forventninger, men wow! Nick Cave har alt: en ekte trøndersk bart, skikkelig sleik, helt rååååå stemme og en så drøy attitude at bare mannen selv kler den! Konserten ble bare bedre og bedre. Da det begynte å regne kraftig under gitarsoloen på en av de siste sangene var det bare magisk. Du skulle tro regnværet var kjøpt og bestilt! Nå sitter jeg og hører på Nick Cave. Men bør vel snart komme meg ut til Middelalderparken. Vil ikke gå glipp av Grand Island! Det blir nok minst like bra som i går!!

Folk på ICA!

Aaaaah,da er jeg tilbake i Oslo <3. Det føles litt merkelig etter over en måned hjemme i Stavanger. Jeg merker jeg lever et helt annet liv her nede. De aller fleste vennene mine fra Stavanger er enten i Bergen eller Trondheim og derfor blir det jo et helt annet miljø også. Så å komme tilbake og treffe folkene her igjen er digg :-). Og om ikke mer enn TO dager begynner Øya-festivalen! Gleder meg noe helt fantastiiiiiiisk! Det er ikke veldig mange skikkelig kjente band som kommer, men utrolig mange gode litt mindre kjente norske band også. To av mine favorittband over alle band for tiden kommer: Kaizers Orchestra og Grand Island! Kaizers hadde gratiskonsert på torget i Stavanger den sommeren de kom ut med cd'en Ompa til du dør. Jeg ble helfrelst! Bedre live-band enn Kaizers finnes ikke i Norge! Jeg hører stort sett på musikk etter hvilket humør jeg er i og er jeg i feil humør klarer jeg ikke å høre på annet enn en viss type musikk eller et spesielt band som føles rett akkurat den dagen. Men jeg har funnet ut at Kaizers passer alltid. Jeg kan faktisk alltid høre en Kaizers-cd. Grand Island er et annet band jeg nettopp har fått øynene opp for. De har sjarmert meg i senk!! Den nyeste cd'en Boys and brutes er verdt å sjekkes ut. Progressiv rock inspirert av amerikansk folk-rock. Har aldri sett dem live før så gleder meg veldig! Ida Maria og Sigurd Rós tror jeg også kan bli bra!

Meeeen det var egentlig ikke dette jeg skulle skrive om da. Jeg hadde min første dag på jobb etter ferien i dag. Og det er masse rare folk som henger på Ica Vindern skal jeg si deg ;-). Hendelsen fikk meg bare til å innse hvor mange håpløse folk det finnes! I ferskvaren får vi spørsmål om det meste. Og klager. Er det en ting du lærer når du jobber i butikk: folk klager på ALT! Mannen i dag tok kaka. Han ville ha kyllingfileter. Og bare to stykker. Så at vi bare solgte pakker med seks oppi var helt uhørt! Og at jeg ikke kunne åpne en av disse pakkene fra Prior og bare gi ham to av filetene var helt uforståelig! Vi måtte da forstå at det var helt håpløst av oss å selge så store pakker, han hadde jo bare behov for to fileter! Jeg måtte høflig forklare at det ikke lot seg gjøre å åpne en pakke og gi ham to fileter ettersom vi fikk pakkene slik fra leverandøren og dermed var pliktet til å selge dem slik. Men nei. Han VILLE ikke forstå! Damn, fyren fortsatte å kverulere i nesten et kvarter. Nei, det var komplett umulig for ham å forstå at vi ikke kunne overse alle regler for å oppfylle ønsket hans og føye oss etter ham. Det nytter ikke å prøve å få slike folk til å forstå en gang. I begynnelsen ble jeg rimelig provosert, men etterhvert ble det hele ganske komisk. Tenk hvor slitsomt det må være å være ham! Tenk hvor slitsomt det må være å bli så ute av seg hver gang en ikke finner akkurat det en vil ha! Hvis det er et så fantastisk stort problem er det faktisk bare å kjøpe pakken, bruke de to av filetene han trengte og fryse ned resten til senere. Men slike folk har ikke evnen til å tenke rasjonelt whatsoever. Jajajaja. Kanskje jeg skal starte en bloggeserie om folk som kommer innom ICA?
Skål for fortsettelsen!

In the summertime...!

Oioioi,blogging på gang?Hmmm, jeg hadde et mislykket forsøk på blogging mens jeg var i Frankrike. Ble vel toppen 5 innlegg på det året jeg var der. Men nå er jeg back in the game og har forflyttet meg til Oslo ;-).

Det er snart på ann igjen etter et fullført år på Europastudier og en super ferie! Jeg hadde siste eksamen før sommeren 29.mai og etter det ble jeg igjen i Oslo og jobbet et par uker. Men 12.juni dro jeg og Kjersti, en venninne fra Stavanger, til Paris. Mitt første møte med Paris var da klassen min på videregående skulle besøke en fransk klasse i Le Havre i Normandie. Da var vi noen timer i Paris før vi drog videre. Det var kjærlighet ved første blikk!!! Etter det har jeg alltid hatt utrolig lyst til å dra tilbake og da jeg jobbet som au-pair i Poitiers et år fikk jeg et par helgeturer og et par dagsturer til Paris. Men du får aldri nok av denne byen! Følelsen du får når du er i Paris kan bare beskrives med et ord...magisk! Så en hel uke i Paris med Kjersti var utrolig gøy :-). Vi bodde på et fantastisk hotell på Montmartre rett ved Sacre Coeur og hotellrommet var dekorert med blomstrete tapet og hadde et nydelig skap. For ikke å snakke om vertinnen på hotellet. Hun var en skikkelig søt, eldre dame som følte et veldig ansvar for oss to jenter på 20 år som var alene i storbyen. Vi fikk streng beskjed om å ikke være sene og ikke snakke med fremmede mannfolk, for franskmenn er ikke til å stole på fikk vi høre ;-). Og frokost fikk vi servert på døren hver morgen...te og croissanter. En perfekt start på dagen :-). Dagene gikk fort! Vi spiste masse fantastisk god mat og hadde pique-nique i Jardin du Luxembourg. Vi tok båt på Seinen. Vi var i toppen av Eiffeltårnet og fikk se det flotte lysshowet om kvelden. Vi var i den skikkelig spennende kunstnerbydelen Belleville. Vi kjøpte masse digg og billig frukt på et stort marked. Vi så på kunst både i Louvre og på Pompidousenteret. Vi så Frankrike tape EM-kampen mot Italia. Og ikke minst: Vi hadde en helt fantastisk dag i Versailles! Det er sjelden jeg synes slott med store hager er interessant, men det var et imponerende syn! Den dagen var vi også med Kristian, en studievenn, og kompisen hans, Andreas, som også var i Paris samtidig som oss.

Jeg må innrømme det var litt trist å komme tilbake til Oslo etter en uke. Men dagen etter returen til Oslo bar det videre hjem til Stavanger med nattoget. Home, sweet home :-). Jeg kom hjem akkurat i tide til å få med meg Grand Slam-turneringen i sandvolleyball. Blir ikke skikkelig sommer uten! Det ble ekstra spennende i år, for det var ikke et eneste brasiliansk lag i semifinalene for herrene. USA stakk til slutt av med seieren både i dameklassen (Walsh-May) og herreklassen (Rogers-Dalhausser)...

Så begynte fire uker med jobbing. Jeg bestemte å jobbe på kirkegård som jeg gjorde for to år siden. Etter en måned innestengt på lesesalen er det herlig med litt fri luft :-p. Og jeg følte at et slikt arbeid var akkurat så hjernedødt som jeg trengte etter eksamenslesingen. En føler seriøst at hjernecellene dør en etter en mens man står og vanner blomster...
I grunnen den perfekte sommerjobb. Begynner 07.30, men vi har pause fram til 08.00. Så er det selvfølgelig frokostpause 09.00...som gjerne drøyer til 09.45. Og kl.12.00 er det lunsj. Og etter det går tiden raskt fram til vi skal hjem 15.00. I løpet av de fire ukene fikk jeg også øynene opp for p3. P3 ble min trofaste og gode venn mens jeg plantet blomster, luket og vannet ;-). Meeeen nå har jeg hatt siste dag på jobb! Så nå nyter jeg en uke fri før jeg reiser til Oslo på lørdag. Sommeren har gått fort. Men har fått utnyttet den bra og hatt det kjekt sammen med venner og familie. Gleder meg litt til å komme tilbake til Oslo. Der venter Øya-festivalen og folk jeg ikke har sett på en hel sommer :-). Can't waaaaait!
Så jeg sier som The Disciplines: Hello Oslo!