Dag tre på Øya!!!

På fredagen kom jeg ikke inn før i 4tiden. Det er hardt når du må ta opp historieeksamen 14.august. Og jeg har null motivasjon. Å sitte på lesesalen å vite at du går glipp av mye bra på Øya...det er mildt sagt kjipt. Livet er hardt. Hehe. Men jeg kom meg inn til Dirty Pretty Things. Jeg hadde sjekket dem ut på My Space og likte absolutt det jeg hørte. Men konserten: tusen ganger bedre! Jeg er herved en selverklært fan av Dirty Pretty Things! Bang bang, you're dead! Den sangen tar rotta på deg. Jeg har fått den på hjernen og den er tydeligvis kommet for å bli. Men hva gjør vel det når det er en utrolig fet sang? De setter standarden når de kommer på scenen med betydelig alkohol i blodet og sigaretten i kjeften. Og for all del, ikke verdens beste musikere og arrogansen vises lang vei. Likevel heeeelt råe! De har etter min mening edgen mange andre band mangler. I beste fjortisstil har jeg også faktisk blitt den stolte eier av den ene trommestikken til trommisen i bandet, hehe. Men det var i grunnen ganske tilfeldig. Jeg så ikke helt at den kom. Plutselig havnet den hos meg og da tok jeg selvsagt i mot den. Holdt på å bli drept i forsøket på å beholde den, men jeg lyktes etter en hard kamp og kom fra det med livet i behold. Små gleder sier jeg bare ;-). Historien til bandet er ganske spesiell også. Vokalisten, Carl Barat, var tidligere med i skandalebandet The Libertines med Pete Doherty. Men som kjent fikk Doherty store narkotikaproblemer og dette gikk sterkt utover det gode vennskapet med Barat. Til slutt skal Barat ha stilt et ultimatum og bedt Doherty å velge mellom ham eller narkotikaen. Og jess, Pete valgte det siste. Så da startet Carl Barat bandet Dirty Pretty Things på egenhånd mens Pete nå er vokalist i bandet Babyshambles. Til alles fordel vil jeg påstå! Thom Hell som kom på scenen etter Dirty Pretty Things var en liten overgang kan man si. Uten at det var negativt! Det var en nydelig konsert med en mann som har en nydelig stemme. Noen artister trenger bare så vidt å åpne munnen før de trollbinder publikum. Men det var en slik type konsert hvor folk stod og snakket med hverandre og musikken ble mer en bakgrunnsmusikk. Så konserten skapte ikke helt det store engasjementet.

Det gjorde derimot et av de virkelig store navnene på plakaten senere på kvelden: N.E.R.D. Hip hop er virkelig ikke min greie, men stemningen på konserten var det ingenting å si på! Hip hopere vet å lage liv! De har en egen oppskrift. Og den hemmelige ingrediensen er tydeligvis å dra opp flere jenter på scenen og la dem gjøre HVA de vil. Da skal jeg si deg stemningen blir elektrisk! Det var helt tettpakket under hele konserten, men det var ingen hindring for å ta helt av og hoppe opp og ned. Så her var det bare å henge med! Det var skikkelig underholdende selv om konserten ikke var helt etter min smak. Og å oppleve noen som N.E.R.D er stort i seg selv. Jeg la også merke til at folk på hip hop konsert er en fascinerende forsamling. Det er som om folk skifter attitude straks musikken begynner og prøver å være så bad ass som mulig. Men ikke alle har like teket. Noen ser bare helt malplassert ut...hehe,jeg tror nok jeg tilhører den gruppen! Men selv om vi ikke får helt til attituden og ser ut som vi burde være en helt annen plass, har de fleste av oss det utrolig kult på slike konserter likevel!

Jeg hadde ganske store forventninger til et annet stort band, My bloody Valentine, som spilte helt til slutt. Men de har fått en god bunnplassering på min rangeringsliste. For det første, My bloody Valentine spiller så høyt, nærmere 150 desibel, at en er nødt til å bruke ørepropper. Hvorfor? Hvorfor? De var det eneste bandet på festivalen hvor festivalarrangørene faktisk oppfordret folk til å bruke ørepropper på grunn av lydnivået. Men ørepropper ødelegger hele lydbildet så hvorfor spille så høyt at en må bruke det? Jeg ser virkelig ikke dealen. Det er ingen logikk. Musikken var så som så, men akkurat det skal jeg innrømme er smak og behag. Fair enough. For det andre: har aldri opplevd lignende...en skulle ikke tro det var mulig, men de hadde et bridge på siste sang hvor de spiller samme akkord i ti minutter, ja du hørte rett, ti laaaaange minutter...det er drøyt! Flere gikk. I tillegg hadde bandet null kommunikasjon med publikum. En stor skuffelse og nesten slik at jeg angret på at jeg ikke gikk. Men men. Noe nedturer må det jo være. Dirty Pretty Things veide opp for dem i dag!