Another year is over...

...and a new one's just begun. HAPPY NEW YEAR FOLKS!

Årene går! Plutselig har vi havnet i 2010. Et av årets spørsmål blir hvorvidt vi skal si tjue-ti eller totusenogti. Dilemma dilemma. Hva er rett? Jeg tror jeg kommer til å ha vanskeligheter med å si noe annet enn totusenogti. Så var det avklart. Men året 2009 vil bli savnet. Det har helt seriøst vært et usedvanlig bra år med få nedturer og desto flere oppturer! Semesteret i Maastricht i Nederland var en eneste stor opptur. Jeg visste ikke hva jeg kunne vente meg, men semesteret overgikk likevel alle forventninger. Karnival, reising og masse utrolige folk er oppskriften på et fantastisk halvår! Men å reise derfra var en stor nedtur. Lite gøy. Selv om du vet du sannsynligvis kommer til å se mange igjen er det langt i fra det samme. Men det var rett hjem til sommerferie og en fantastisk tur til Italia, så livet var plutselig ikke så verst...tross alt. En ferie i vakre Italia etterfulgt av familietreff og feiring av 70årsdag på det vakre nord-vestlandet kan fikse det meste.

Og i september kom oppturen jeg ikke helt hadde turt å håpe på: nytt rødgrønt flertall! Livet kan ikke være så fælt når statsministeren heter Jens Stoltenberg. Sånn ellers vil jeg påstå at jeg dette året har hatt de mest spennende fagene. EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk i Nederland, politisk teori og fordypning i internasjonal politikk er absolutt høyt på listen. 2009 var også året da jeg endelig fikk surret meg til å opprette en BSU-konto. Noe i siste liten, men det ble hvertfall gjort før nyttår. Til og med på hybelen har det skjedd saker og ting! To herlige, nye jenter har flyttet inn og hybelen har steget drastisk i standard etter en totalrenovering av kjøkken og bad i tillegg til utskiftning av vinduer. Det tok sin tid og har ført til litt ekstra motvilje mot polakker, men resultatet ble strålende!

En hendelse er det likevel ikke lett å komme unna, til tross for alle oppturene. Det var et lite sjokk å komme hjem fra ferie og få servert nyheten om Michael Jacksons død. Et musikalsk geni som ham vil vi neppe se igjen med det første. Men musikken hans vil fortsatt bli danset til, den vil fortsatt bli spilt på samtlige fester og utesteder og musikkvideoene vil fortsatt surre og gå på MTV. MJ vil neppe bli glemt. Og filmen This is it var herlig!

Det må jo også sies å være en nedtur når posten i Nederland klarer å surre vekk en hel ryggsekk og ikke dekker hele beløpet. Men men. Det var i fjor! Nå er det en ny start og nye muligheter. Jeg har selvfølgelig de faste nyttårsforsettene: trene mer og spise mindre sjokolade. Det siste tror jeg forresten jeg må droppes. Jeg hørte her en dag på radioen en psykolog si at det er vanskeligere å slutte med noe enn å begynne med noe nytt. Ved nærmere ettertanke høres dette veldig logisk ut. Dermed blir det et nytt år med sjokolade, og kun et nyttårsforsett. Og 2010 vil bli minst like bra som 2009. Spennende blir det hvertfall! Til sommeren er jeg, tro det eller ei, ferdig med bacheloren! Og da er det foreløpig vanskelig å si hva som skjer etterpå. Rett på master? Jobb? Frivillig arbeid? Reising? Et luksusproblem, men det finnes litt for mange valgmuligheter. Jaja. 2010 vil nok gi meg svaret.

GODT NYTTÅR!

Posten skal frem...men bare i EU

Den inkompetente glupingen som laget slagordet "Posten skal frem" burde saksøkes. En undersøkelse av det nederlandske postsystemet ville garantert fått ham til å revurdere slagordet. Jeg må se langt etter ryggsekken jeg sendte i posten fra Maastricht og hjem til Norge. Erstatningen også. Da ryggsekken ikke kom frem sammen med den andre pakken og ikke kunne spores på internett ringte jeg for å høre hvor den var blitt av. Sporløst forsvunnet. Ingen hadde noen idé whatsoever om hvor den var. En 65 liters Bergans-sekk full av bagasje var plutselig søkk "vekke". De sa selvfølgelig de skulle undersøke. Da jeg kom til Norge ringte jeg igjen. Fortsatt ingen fremgang, men de skulle sende diverse skjemaer som jeg måtte fylle ut. Disse skjemaene sto selvfølgelig på nederlandsk og jeg skal innrømme at selv om jeg har bodd et halvt år i Nederland begrenser språkkunnskapen seg til bare noen få gloser. Men med hjelp av en tidligere nabo som er nederlender gikk det greit. Tiden gikk og jeg hørte ikke noe mer. Etter noen ukers tid ringte jeg igjen for å høre hva statusen var. Nei, hun fant ikke saken, men hun skulle undersøke og ringe meg opp. Ingen telefon. Da det hadde gått flere uker uten respons ringte jeg igjen. Denne gangen fant hun saken, men saken var visstnok avsluttet fordi de ikke hadde mottatt noen papirer. Ok? Jeg hadde fyllt ut og sendt inn masse papirer for lenge siden, så hva var det som manglet? Det kunne hun ikke svare på, men hun skulle sjekke det og ringe meg opp.

Tiden går, ingen telefon. Nå hadde jeg blitt rimelig lei og nå var i tillegg eksamensperioden rett rundt hjørnet. Heldigvis har jeg noen fantastiske foreldre som tok på seg saken! Jeg måtte til slutt innse at jeg sannsynligvis aldri ville se ryggsekken igjen, men erstatning skulle vi ikke gi opp. Pappa ringte og det kom frem at de visstnok hadde sendt alle papirer til leiligheten i Maastricht. Selv om de hadde fått helt tydelig beskjed om at jeg bare var i Nederland et semester og nå var tilbake i Norge. Men nå skulle de sende de riktige papirene til riktig adresse i Norge, og papirene ble omsider fyllt ut og sendt tilbake. Da hadde det allerede rukket å bli desember. Et halvt år hadde gått siden ryggsekken var sendt. I dag ringte jeg for å høre om de hadde mottatt papirene og hvor de var i prosessen. Først presterte han jeg snakket med å si at papirene ble sendt for sent, så saken var lukket. Det var ingenting de kunne gjøre. DEN går ikke! Etter litt masing kom det til slutt frem at det var sendt svarbrev i går som jeg ville motta en av de nærmeste dagene. Jeg vil få tilbake beløpet jeg betalte for å sende pakken, altså 41 euro, og 106 euro i tillegg. That's it. Det er alt jeg får for at de har "mistet" rundt 40 cd'er og dvd'er, diverse klær, vinterjakke, regnjakke, sko, en skikkelig tursekk osv. Alt i alt er det til sammen verdt over 10 000 kr. Og jeg får kun en liten brøkdel i erstatning. Som et ekstra slag i tryne viser det seg at jeg får såpass lite fordi Norge ikke er medlem av EU. Jeg vet ikke om jeg skal se på dette som et kraftig argument for norsk medlemskap, eller et kraftig argument mot medlemskap i en union som har et såpass håpløst system. Fordi Norge ikke er medlem av EU har ikke nederlansk postselskap ansvar for postsendingen. Nederlandsk postselskap har med andre ord ikke ansvar for deres handlinger ovenfor land utenfor unionen. Hvor er logikken??

Så hva er moralen fra dette? Ikke la posten lure deg, posten kommer IKKE frem!

Hohoho, Merry Christmas!

Nå tennes tusen julelys. Julematen er kjøpt inn. Treet er pyntet. Gavene har fått plass under treet. Peisen er fyrt opp. Ute er bakken dekket av nydelig snø. Julefreden har senket seg. For første gang på mange mange år er ikke en hvit jul bare en fjern drøm. Hele Stavanger er forvandlet til et nydelig snølandskap som til og med ikke litt regn i natt kunne ødelegge. Walking in a winter wonderland. Det er herlig med juleferie hjemme i Stavanger etter en vel overstått eksamensperiode. Det så en stund ut til at det kunne bli en vel kort juleferie. Manko på folk gjorde at jeg ikke fikk fri fra ICA, så jeg fryktet at det ikke ble hjemreise før kvelden 23. og tilbake 27. Men med litt bytting av vakter og litt godvilje fra sjefen ordnet det seg! Så da blir det nyttår i Stavanger og ikke tilbake til Oslo før rundt 4.januar.

Nå sitter jeg og venter på Tre nøtter til Askepott. Den tsjekkiske filmen som er dubbet til norsk, hvor en og samme mann har alle stemmene har blitt en av de kjekkeste juletradisjonene. Det blir ikke jul uten! Askepott. Askepooooott. Bare musikken i begynnelsen får meg til å elske filmen fra første sekund. Etter filmen er det vel på tide å få på seg finklærne før vi tar turen til kirken. Vi går alltid i kirken på julaften. Det er en egen høytidelig stemning akkurat denne dagen. Som regel har jeg pleid å synge på julaften, enten i Barnegospel eller Ten Sing, men de siste årene har jeg bare vært tilskuer. Julen er en tid for tradisjoner. Gudstjenesten avsluttes alltid med Deilig er jorden og da kommer alle Ten Singere, både nye og gamle, frem for å synge. Plutselig dukker den ene kjente etter den anre opp!

Deretter bærer det hjem til julemiddag med familien. Vi pleier å være bare oss fire: mamma, pappa, Vegard og meg. Med familie spredt over hele Norge er det ikke så greit å samles til jul. Og det synes jeg egentlig er likeså greit. Alltid koselig å være hele familien, men med bare oss fire blir det ekstra avslappende og rolig. Og det er jo tross alt best å feire jul hjemme hos seg selv. Julemiddagen er pinnekjøtt. Vi har hatt ribbe de siste årene, men i fjor hadde vi pinnekjøtt for første gang. Og jeg synes personlig det er mye bedre! Ribbe er rimelig oppskrytt og overvurdert. Men som sagt, julen er jo en tid for tradisjoner. Julaften avsluttes med å gå rundt juletreet og åpne pakker. Det er alltid spennende å se hvor mange julesanger en egentlig kan teksten til! Det er færre enn en tror, hehe. Og gaver slutter jo aldri å være spennende! Ønskelisten var knapp så det blir garantert noen overraskelser. Glade jul, hellige jul.

Nå begynner Tre nøtter til Askepott! La la la la la la la la la la la. Ha en fantastisk dag og god jul alle sammen :-)

Goo goo g'joob!

Oioi, tja...nesten nøyaktig to måneder siden forrige blogginnlegg. Hva kan man si? Busy, busy. Men skal ikke bruke dette innlegget til å skrive om alt som har hendt de to siste månedene. Det er eksamenstid, og tankene har en tendens til å leve sitt eget liv når du sitter på lesesalen og prøver å konsentrere deg. Det er utrolig hvilke syke og surrealistiske tanker pensum klarer å lokke frem fra underbevisstheten din i eksamenstiden. Livet på lesesalen er alt annet enn ensformig. I am the eggman. They are the eggmen. I am the walrus. Goo goo g'joob. En linje fra den legendariske sangen I am the walrus av The Beatles. Hele sangen er herlig meningsløs! Fra begynnelse til slutt. Jeg får den samme reaksjonen hver gang jeg hører den: Hæ? Synger de det?? Uansett hvor mange ganger jeg hører den. Så det var ingen overraskelse da jeg googlet sangen og fant ut at Lennon skrev sangen i en heftig narkotikarus. Jeg har aldri fått med meg hele lyricen så googlet den også. Gullkorn på gullkorn!

I am he as you are he as you are me and we are all together

See how they run like pigs from a gun see how they fly

I'm crying

Sitting on a cornflake waiting for the van to come

Corporation T-shirt, stupid bloody Tuesday

Man you've been a naughty boy you let your face grow long

I am the eggman. They are the eggmen. I am the walrus

Goo goo g' joob

Mr. city policeman sitting pretty little policemen in a row

See how they fly like Lucy in the sky. See how they run

I'm crying. I'm crying. I'm crying

Yellow matter custard dripping from a dead dog's eye

Crabalocker fishwife. Pornographic priestess

Boy, you've been a naughty girl you let your knickers down

I am the eggman. They are the eggmen. I am the walrus

Goo goo g' joob

Sitting in an English garden waiting for the sun

If the sun don't come you get a tan from standing in the English rain

I am the eggman. They are the eggmen. I am the walrus

Goo goo g' joob

Expert, texpert choking smokers

Don't you think the joker laughs at you.

See how they smile like pigs in a sty. See how they snide

I'm crying

Semolina pilchard climbing up the Eiffel tower

Elementary penguin singing Hare Krishna

Man, you should have seen them kicking Edgar Allan Poe

I am the eggman. They are the eggmen. I am the walrus

Goo goo g' joob. Goo goo g' joob

Headin' north!

Snart oktober? Allerede?? Hvor ble sommeren av?? Helgene går fantastisk fort! Da er det greit å komme seg litt vekk fra Oslo innimellom. Jeg fant ut at jeg måtte benytte sjansen når jeg først hadde mulighet til det denne helgen. Planen var egentlig å reise til Bergen, men avgjørelsen ble tatt litt i last-minute så det var dårlig med miniprisbilletter igjen på toget. Dermed gikk ferden mot Trondheim. Jeg hadde uansett planer om å ta turen nordover i løpet av semesteret så Bergen får vente. Mange av vennene mine har etterhvert tatt turen nordover og bosatt seg i Trondheim. Ingen av dem har visst planer om å flytte med det første heller. Jeg bodde hos Marit som må vel være den av vennene mine jeg har kjent lengst. Det er sykt å tenke på, men jeg og Marit har faktisk kjent hverandre siden vi var 5-6 år. Vi gikk på førskole sammen og har gått i samme klasse både på barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Men nå befinner vi oss på to forskjellige kanter av landet. Takket være facebook blant annet er jeg jo rimelig oppdatert på hva som skjer likevel. Det er ikke mye en kan holde for seg selv nå som man har facebook!

Mens Marit var på universitetet på fredagen ble det litt shopping med Siri og en venninne av henne. "Søskenbarnet" mitt Therese dukket også opp etterhvert og vi introduserte henne for sushi for første gang. Og jeg tror faktisk det falt i smak! Var uansett en digg lunsj! Det ble en digg kveld også. Her snakker vi lasagne og en helaftens tv-kveld: X-factor, Nytt på nytt, Senkveld og Golden Goal...DET er lenge siden! Hææærli :-). Alt jeg har gått glipp av på fredagene...! På lørdagen ble det også en liten bytur. Og mens vi gikk rundt i gatene ble jeg plutselig stanset av en dame som tydeligvis kjente meg. Jeg må innrømme at jeg hadde store problemer med å gjenkjenne henne. Virkelig ikke peiling. Sånt er rimelig småflaut. Det viste seg at hun var moren til en jeg og Marit gikk i klasse med frem til han og familien flyttet til Selbu i 3.klasse. Det må være mer enn 10 år siden jeg så ham sist! Men da han dukket opp rett etterpå var det ikke vanskelig å se at det var ham. Skikkelig morsomt å treffe ham igjen. Han var nesten min nærmeste nabo så vi var mye sammen. Det var før en ble seriøs student, den gang en ubekymret sprang rundt og lekte med alle i nabolaget...

Senere ble det taco og brownies i Siri og Marius' flotte leilighet. En uslåelig kombinasjon! Når jeg først var i Trondheim måtte jeg også selvsagt innom mormor og morfar så jeg ble kjørt dit etter middagen. Der ble jeg som vanlig veldig godt tatt hånd om av dem og det ble en veldig koselig lørdagskveld. På søndag ble det disket opp med en skikkelig søndagsmiddag før jeg tok toget hjem igjen om ettermiddagen. Ingenting som er bedre før en langdryg togtur! Jeg hadde selvsagt glemt å lade mp3-spilleren, så null musikk. 7 timer uten musikk. 7 lange timer. Veldig lange timer. "Heldigvis" hadde jeg med meg Jon Hovis bok om spillteori. O, lykke! Så da jeg kom hjem var det rett i drømmeland omgitt av Nash-likevekter og Pareto-optimale utfall...

En bra helg? Defintivt!

Valgorama 2009!

Noen dager våkner du opp og vet at det blir en fantastisk dag. Særlig når statsministeren fortsatt heter Jens Stoltenberg. Da er det neppe tilfeldig at solen skinner ute.!

Fire nye år med en rødgrønn regjering.

Fire nye år med en solidarisk og inkluderende politikk.

Fire nye år med fortsatt framgang.

Fire nye år med nye ambisiøse og viktige mål.

Da de rødgrønne vant ved valget i 2005 hadde ikke Norge hatt en flertallsregjering siden Willoch-regjeringen mistet sitt flertall i 1985. Og det er enda lenger siden en flertallsregjering har blitt gjenvalgt, slik tilfellet var i natt. Dette gir historiske muligheter til å gjennomføre de politiske målene en har satt seg. Det er en unik sjanse som ikke må misbrukes. På fire år er det begrenset hva en kan få utrettet, men når en får fornyet tillit til å sitte med makten i fire nye år blir situasjonen straks annerledes. Regjeringen har dermed fått et stort ansvar. Nå nytter det ikke lenger å sno seg unna. De har flertall og de har allerede sittet i 4 år. Da ligger alle forholdene til rette for å følge opp politikken de har blitt enige om og vise handlekraft. Og jeg tror ikke de vil skuffe. De har vist gjennom fire år at de kan. Full barnehagedekning er langt på vei oppnådd. Videregående elever har fått gratis skolebøker. Kommuneøkonomien har blitt styrket. Norge har blitt en pådriver i internasjonale klimaforhandlinger og satt ambisiøse nasjonale klimamål. Og ikke minst har regjeringen, gjennom Jonas Gahr Støre, definert klare og tydelige norske interesser i forhold til omverden. Men en er ikke i mål! Nettopp derfor er det så viktig at de rødgrønne fikk fornyet tillit slik at de kan fortsette den viktige politiske linjen de har fulgt. Slik at de kan utrette enda mer.

Begynner en å slappe av er opposisjonen der med en gang. Årets valgresultat var på ingen måte gitt. Det var spennende til siste slutt. Og opposisjonen vil ikke gjøre samme feil som under denne valgkampen. De har lært, og kommer til å mobilisere for fullt for et tydelig borgerlig regjeringsalternativ foran neste Stortingsvalg. Derfor er Lars Sponheims overraskende avgang svært uheldig. Venstre, med ham i spissen, har på mange måter vært garantisten for at et borgerlig samarbeid ikke nødvendigvis inkluderer Frp. Nå er en utelukkelse av Frp på ingen måte lenger gitt. Jeg trodde Sponheims harde linje mot Frp ville komme Venstre til gode. I stedet gikk de tilbake 2,1% på landsbasis og sitter igjen med kun 2 mandater på Stortinget, et resultat som stengte dørene for Lars Sponheim. At Sponheim alltid har ordlagt seg som om Venstre er landets største parti har vært både hans styrke og svakhet. Styrke fordi velgerne vet hvor de har ham. Svakhet fordi et parti som alltid har kjempet mot sperregrensen ikke har råd til å stille ultimatum. Når alt kommer til alt kan ikke et parti på Venstres størrelse styre det politiske spillet. Det har Venstre smertelig fått erfare ved dette valget og må ta det til etterretning. Men det åpner for et fremtidig samarbeid med Frp, noe som vil gjøre den borgerlige siden svært farlig foran neste Stortingsvalg.

De rødgrønne har likevel vist at de er levedyktige og i stand til å styre landet på en forsvarlig måte. De vil ikke gi fra seg flertallet uten å kjempe. Jeg gleder meg til de neste fire årene under rødgrønt styre!

Ooops, I did it again - Del 1

Det har aldri vært en hemmelighet at jeg ikke alltid har 100% kontroll på ting. Dette innlegget vil nok ikke akkurat motbevise det. Vi må litt tilbake i tid. Et par uker for å være helt nøyaktig. Jeg sitter på lesesalen og åpner boken av Jonathan Wolf jeg allerede har lest et par kapitler i. Det hører med til historien at jeg er fanatisk bruker av markeringstusj og jeg markerer heller for mye enn for lite. Sidene har en tendens til å bli i overkant gule. Men da jeg åpner boken er ingenting markert. Ikke en eneste setning. Ikke et eneste ord. Nothing. Rien. Nada. Merkelig. Veldig merkelig. Jeg pleier ALLTID å markere når jeg leser og jeg vet at jeg har lest kapittel 2 og 3. Det er ikke bare noe jeg innbiller meg? Jeg kan til og med huske hva jeg markerte. Kanskje jeg har byttet bok med noen? Eller er det noen som driver med en practical joke? Ikke veldig sannsynlig, men det må jo finnes en logisk forklaring.

Dagen går og jeg blir ikke noe klokere på det. Det er uansett ikke noen big deal, jeg har jo boken, så jeg slår det fra meg. Men i dag, to uker senere, rydder jeg i skapet mitt på Blindern som allerede har rukket å bli fullt og rotete. Jeg tar opp Wolf-boken for å se på neste ukes pensum, men stanser fort og sperrer opp øynene. For da jeg blar gjennom kapittel 2 og 3 lyser fargen fra den gule markeringstusjen mot meg. Det er ikke mulig! En tanke slår ned i meg. Jeg ser ned på gulvet der de andre bøkene ligger. Og joda, der ligger nok et eksemplar av Wolf-boken. Jeg har klart kunststykket å kjøpe dobbelt opp. Ikke nok med det, det viser seg at jeg har to eksemplarer av hovedboken i STV 2200 også. Jeg sier det igjen: det er ikke mulig! Men jo, jeg har vitterlig bevist at det faktisk er mulig å være så håpløs og kjøpe dobbelt opp av pensumbøker. It's a hard knock life.