Den problematiske asylpolitikken

Fremskrittspartiet har klart det igjen. Nok en gang har de presentert et av sine latterlige forslag som skal være forsøk på å finne enkle løsninger på kompliserte problemer. Vi har sett det før. Denne gangen overgår de likevel seg selv. Frps innvandringspolitiske talsmann, Per Willy Amundsen, la i dagens VG frem et forslag om å fly alle asylsøkere ut av Norge og til asylmottak opprettet i Uganda og Tanzania. Forslaget skal gjelde, med få unntak, alle asylsøkere. Asylsøkere skal med andre ord ikke flys hjem til sitt opprinnelige hjemland, men til Afrika i påvente av svar. Hvor er logikken? Jeg har mildt sagt store vanskeligheter med å se den. Muligens en enkel løsning for Norge, men en flytter kun problemet over på andre. Disse landene har allerede store problemer med egne flyktninger og Norge ville ikke kunne være noen garantist for sikkerhet og stabilitet under disse forholdende.

Når det er sagt er det helt klart at noe må gjøres med norsk asylpolitikk. Det er et problem at behandlingstiden på asylsøknadene er unødvendig lang. Det er et problem at systemet er slik at de som får avslått søknadene i praksis likevel kan bli boende i Norge så lenge de søker på nytt etter hvert avslag fordi de har rett til å bli værende i saksbehandlingsperioden. Og det er et problem at antall asylsøkere har økt kraftig og at antallet som får innvilget søknaden også har økt med nærmere 50% sammenlignet med samme periode i fjor, når kapasiteten til asylmottakene er sprengt.

Jeg mener at de som trenger det uten unntak skal få innvilget asyl. Derfor ser jeg det som problematisk å sette et tall på hvor mange asylsøkere vi skal ta imot i året. Men jeg mener også det er viktig at de som ikke får innvilget asyl faktisk blir sendt tilbake til hjemlandet. Dermed kan ressursene i stedet brukes til å bedre forholdene på norske asylmottak og til å korte ned saksbehandlingstiden på asylsøknader slik at dem som virkelig trenger asyl raskest mulig får den hjelpen de har behov for.

Nå e d seint, nå e d tidlig

Vamp. Tja. Hmmm. Egentlig ganske likegyldig. Jeg mislikte aldri musikken, men jeg var heller aldri helt inni Vamp-verden. Det var før. Nå må jeg nok si meg mer eller mindre konvertert. Når det er sagt tror jeg en utekonsert med Vamp ved Utstein kloster som den jeg opplevde i kveld, kan konvertere hvem som helst. Det så stygt ut da vi kjørte ut og regnet høljet ned, men det ble ikke noe mer enn smådrypp. Omgivelsene er dessuten nydelige så området og naturen rundt Utstein kloster setter den rette konsertstemningen.

De fleste, hvertfall rogalendinger, har et slags forhold til Tir N'a Noir. Den har blitt spilt på alle vorspiel, rundt alle leirbål og ved alle anledninger. Ikke rart man får følelsen av at den er oppbrukt og at det er lett å glemme hvor nydelig den er. Tir N'a Noir ble selvfølgelig spilt på konserten, men jeg oppdaget at den er langt fra det eneste mesterverket Vamp har produsert opp gjennom årene. Vamp har holdt på i, ja jeg aner ikke hvor lenge, godt over 20 år, men energien...den har ikke forsvunnet! Den "nye" vokalisten, Paul Hansen, gjorde en fantastisk jobb og det er utrolig å se hvordan de leker seg med ulike instrumenter og rytmer. De holdt koken i nesten to timer i en konsert full av nye og gamle hiter. Allsang på Tir N'a Noir var et must. Det var også avslutningen med Månemannen før ekstranumrene. Sommersangen 13 Humler ble også spilt til stor jubel. Den eneste sangen jeg savnet var Fuglane vett. Det er derimot stort sett bare disse sangene og noen til jeg kjenner til. Dessverre. Men etter i kveld skal jeg definitivt høre litt mer på Vamp. Jeg har allerede undervurdert dem alt for lenge.

You rocked my world...

Nettopp kommet hjem fra ferie er noe av det første jeg gjør "selvfølgelig" å sjekke facebook som ikke har blitt oppdatert på 10 dager. Noen nye notifications. Noen nye meldinger. Så ser jeg i highlight feltet: gruppen R.I.P Michael Jackson. R.I.P Michael Jackson? What??? Øyeblikkelig klikker jeg meg inn på vg.no. Likskue i Neverland. Artister som forteller hvor mye Jackson har betydd for dem. Igjen: WHAT??? Av og til kan sannheten ikke benektes. Michael Jackson døde forrige torsdag bare 50 år gammel. Det er da du innser at du virkelig har tatt ferie...når du ikke har fått med deg at en av tidenes største artister er død før fem dager etterpå. Vi snakker om mannen som har laget hit'er som Billie Jean, Bad, Smooth Criminal, Beat it, Dirty Diana, Man in the mirror, Thriller, Heal the world...listen har ingen ende.

Jeg var ikke gammel nok til å være med på Michael Jackson-bølgen fra første stund. Jeg var faktisk ikke en gang født da Thriller, etterhvert tidenes mest selgende album, ble gitt ut i 1982. Det tok en del år før jeg virkelig oppdaget ham. Jeg kan egentlig ikke helt huske når eller hvordan, men det jeg kan si med sikkerhet er at etterhvert har cd'ene hans blitt en helt essensiell del av cd-samlingen min. En kan si hva man vil om Michael Jackson som person, men han har revolusjonert musikkverden. Mens Madonna på mange måter har revolusjonert musikkverden som stilikon, revolusjonerte Michael Jackson med musikken sin og har vært en stor inspirasjon for mange av dagens hip hop, r'n'b og popartister. Ikke minst som live-artist var han et unikt talent. Begrepene Moonwalk og robotdans fikk en helt ny dimensjon. Privatlivet hans var en katastrofe, men musikalsk har han likevel aldri sviktet. Han har vært under stort press fra media helt siden barndommen og har til tider vist seg å være relativt ustabil, men intet mindre enn et musikalsk geni. Så musikkverden har mistet noe stort. Selv om musikken hans lever videre, vil vi aldri få høre noe nytt. Og drømmen om å se The King of Pop live må forbli en drøm. Rest in peace, Michael Jackson.

Heal the world

Make it a better place

For you and for me

And the entire human race

There are people dying

If you care enough for the living

Make a better place

For you and for me

Goodbye Maas, Hello Norway!

Here I am. Back in Norway. I've decided that for once I'm going to write in english on this blog. But don't keep your hopes up...it's probably the first and last time. Even after speaking english for five months I must admit I still feel more comfortable writing in norwegian.

I really can't believe my semester in Maastricht is already over! Wow, it has been five amazing months. Amazing and intense months. So it's definitely the time for being nostalgic, haha. You came there knowing almost nobody, but after the introduction week you already knew everybody. And experiencing the whole Maastricht turning upside down during the carnival was something you just couldn't miss. Completely crazy! *Wat a super sjoene daag, lalalalala*. Gotta love it...! Amsterdam during the Queen's Day was quite different from when me and Kjersti visited it earlier, that's for sure! Queen's Night and Queen's Day was two unforgettable experiences. Don't think I've ever experienced so many people at the same place! Aaaawh, and Cantus...Prosit Very Beautiful Corona, Prosit Very Beautiful Senõr.Epic!! The beautiful life of Erasmus...

You get to know so many people from so many different places, and spending so much time with them during the five months you get to know them really well. And then, suddenly, everything is over. So you leave Maastricht with the feeling that everybody is going home on vacation and will be back in Maas after the summer. But today it suddenly hit me: That's not the case. People are going back home to Australia, Brazil, the US and different countries in Europe. People I'm used to see every single day for five months. And me, I'm back in Norway, supposed to pick it up where I left. Easier said than done. After living a rather surrealistic life in Maas it's back to reality.

So yeah, I'm gonna miss it. I'm gonna miss all the unforgettable nights at the Highlander followed by a completely overcrowded de Alla. The ridiculous Dutch music. Lazin' in the sun outside the guesthouse. BBQ's in Malberg. The travelling...both time and money will be rather limited now. And the fries...mmmm! Of course non of this would have been anything special without great people. I owe it all to you guys!!! Hopefully I will see many of you around someday. I'm sure I will! Miss you!!!

Orange power!

Feiringen av nasjonaldagen er ikke stor i Nederland. Derimot feirer de det som kalles Koninginnedag, eller Queens Day. Hvert år den 30. april, og den 29. april dersom 30. er på en søndag, kler nederlendere seg opp i oransje klær og samles for en storslått feiring med konserter og diverse arrangementer som utkonkurrerer norsk feiring av 17.mai så til de grader! Dagen er ment å være en feiring av dronningens bursdag og startet som tradisjon 31. august 1885 ved fødselen av prinsesse Wilhelmina som senere ble dronning. Da dronning Juliana ble kronet i 1949 ble dagen imidlertid endret til dagens dato som var dronning Julianas bursdag. Datoen er beholdt selv om dronning Beatrix strengt tatt har bursdag 31. januar.

Den største feiringen finner sted i Amsterdam så turen gikk selvsagt dit! Jeg og Elodie dro også til Haag for å få med oss Queens Night som er kvelden før. Overalt i byen var det satt opp små scener hvor ulike artister opptrådde utover kvelden, tilsynelatende kjente artister med tanke på antall publikummere som lidenskapelig sang med på sangene. Du kunne finne alt fra jazz til techno. What a night, what a night! Vi sov over hos en venninne av Elodie som er utvekslingsstudent i Haag. På formiddagen tok vi også en tur til stranden som ligger 20 minutter med trikk utfor sentrum. Vakkert! Kilometer på kilometer med nydelig sandstrand. Den slår ikke Solastranden, men likevel...absolutt verdt å få med seg. Noe bading ble det ikke akkurat. Litt for kaldt. Så det er mulig vi må ta turen tilbake en dag det er skikkelig sommervær.

Fra Haag er det en 40 minutters togtur til Amsterdam så dagen etter var vi i Amsterdam rundt kl.2. Og wow! Sjelden en ser så mye oransje og så mange mennesker på et sted! Men vi klarte til slutt å finne noen venner fra Maastricht vi hadde avtalt å møte, og vi traff til og med helt tilfeldig på noen vi kjenner fra samme guesthouse. Jeg ble først litt frustrert da vi kom dit og oppbevaringsboksene på togstasjonen var stengt. Shit, hva gjør jeg nå med bagasjen? Men men, det var ikke noe å gjøre med det og det gikk overraskende bra. Så det eneste vi manglet den dagen var en båt. Rimelig misunnelig på alle dem med båt som bare kunne ligge å flyte på kanalene i strålende solskinn. Magisk! Dessverre var ikke Queens Day bare fest. En tragisk ulykke hvor en bil kjørte inn i en parade i Apeldoorn der også dronning Beatrix deltok, satte en demper på stemningen. Det merktes ikke altfor godt i Amsterdam, men i repsekt for døde og sårede sluttet konserter og arrangementer tidligere enn planlagt. Det spekuleres fortsatt i om kræsjet var en del av et planlagt attentatforsøk på dronningen...

Vi endte opp med å ta siste toget hjem, og de som hadde sett frem til en rolig togtur ble fort skuffet. Vognen vår tiltrakk seg tydeligvis det merkeligste man kunne finne av nederlendere. Og de hadde ingen intensjoner om å la oss være i fred. Gikk noen av var det straks noen nye som kom på, så det manglet ikke på underholdning. En full nederlender som forteller om hvordan han var potetbonde i sitt forrige liv er alltid en slager. Ah, bringer minner om nattbuss i Norge tilbake. Det var helt klart en av de bedre dagene her nede! Mulig vi tar en tur til Amsterdam under Queens Day neste år også?

Fakta om Nederland

Nå har jeg levd i Nederland i tre måneder og det er et fantastisk å bo i. Men jeg har observert et par merkverdige ting med Nederland/Maastricht:

1, Nederland har 16 millioner innbyggere, men 18 millioner sykler!

2. Alle sykler, ingen bruker hjelm

3. Alle sykler, men sentrum er brosteinbelagt noe som ikke går godt sammen med tynne, tynne sykkelhjul

4. Veiene er godt tilrettelagt for sykling. For fotgjengere derimot...

5. Hasj og marihuana er lovlig, men veldig få nederlendere røyker det

6. Hasj og marihuana er lovlig, men røyking og drikking på offentlige steder er forbudt

7. Coffeeshops er i seg selv en merkelig greie

8. Nederland har røykelov som i Norge, men på visse steder kan man betale 1 euro som går i potten til å betale boten på 300 euro som utestedet må betale hvis politiet oppdager det

9. Det finnes svært få matbutikker, men de få som finnes er til gjengjeld store

10. Rullebåndene i kassen i butikkene er laget minst mulig for å lage mest mulig kø og gjøre det mest mulig vanskelig for kunder

11. Språket

12. Nederlendere kjører overraskende bra og stopper faktisk alltid for fotgjengere

13. Nederlendere elsker french fries med majones

14. Kaféene er enten fulle av pensjonister eller middelaldrende, øldrikkende menn...til alle døgnets tider

15. Musikken er den mest harry du kan tenke deg

16. Oransje som "nasjonalfarge"...hva kan man si?

Snacks for EU-nerder

I 2006 sendte EU Eufor-styrker til Den Demokratiske Republikken Kongo for å overvære valget som skulle holdes. Eufor skulle sikre et demokratisk og rettferdig valg. Forslaget om å sende styrker var blitt godt tatt i mot av myndighetene i Kongo og alt var formelt klarert. Men en ting hadde EU glemt å ta i betraktning før de sendte ned styrkene: befolkningen i Kongo. Folket hadde ikke fått noe informasjon om Eufor-styrkene og deres oppgaver, og ble mer og mer fiendtlig innstilt ovenfor de hvite tanksene som kjørte rundt i gatene med Eufor-merket. Ettersom over 50% av befolkningen er analfabeter var det heller ikke lett å spre informasjon gjennom aviser eller flyers. Så hva er vel da bedre enn å spre informasjonen gjennom noe som er en del av deres egen kultur, sang og musikk? Resultatet ble en 5 minutters lang musikkvideo som ble sendt på alle tv-kanalene. Og virkningen var merkbar. Kort tid etter lanseringen av musikkvideoen ble Eufor-styrkene, som for kort tid siden hadde blitt skjelt ut og trakassert, hyllet som helter av befolkningen. Videoen har blitt lagt ut på Youtube så klikk på linken og se selv!

http://www.youtube.com/watch?v=sW4Yg-JaSDQ