Achtung,achtung! Berlin,baby!

And I'm back! Tilbake i Maastricht og tilbake i gammel god form! Herlig :-). Jeg så ikke særlig lyst på det da jeg ble syk midt i oppkjøringen til eksamen i forrige uke. Vanligvis pleier jeg aldri å bli syk i slike perioder. Jeg tar det heller ut i ferier. Men nei, ikke denne gangen. Det ble noen slitsomme dager med veksling mellom å sove og lese. Likevel, jeg kom meg gjennom det og nå er skoleeksamen i European State unnagjort! Jeg har virkelig ikke peiling på hvordan det gikk. Oppgaven var så vid at vi hovedsaklig skulle presse inn alt vi har lært i faget på rundt bare 4 sider...håndskrevne sider. Det betyr store linjer, veldig store linjer! Når faget dekker statsbygging, nasjonsbygging og utvikling av demokrati fra år 1000 til i dag blir det ikke mye rom for detaljer. Men hvem bryr seg om eksamen? Den var fort glemt da jeg en times tid etter eksamen satte meg på toget til Brüssel for å ta fly derfra videre til Berlin.

Antje, som jeg ble kjent med da hun var Erasmus i Oslo for et år siden, møtte meg på flyplassen i Berlin og vi ventet på Gina som kom med et fly litt senere. Deretter dro vi for å møte en venn av Antje. Det ble en forholdsvis tidlig kveld og dopet på paracet som jeg var passet det meg fint å ikke være alt for sen. SÅ må jeg bare nevne at Antje har verdens minste, mest overfylte og koseligste hus! Planter og stæsj overalt!

Lørdag våknet jeg opp i mye bedre form, såpass bra at jeg kunne holde det gående uten paracet. Jeg og Gina har begge vært i Berlin før, men litt sightseeing måtte vi få med oss likevel. Vi vandret rundt og så blant annet Brandenbourg Tour, Parlamentet og gikk nedover Unter der Linden. Og selvfølgelig måtte vi innom Starbucks! Jeg og Gina ble litt igjen mens Antje dro for å gjøre klart til bursdagsfest om kvelden. Så hva gjør vi da? Shopping!! Shoppingkondisen er ikke hva den en gang var så det tok ikke lange stunden før vi begge var helt utslitte og dro tilbake til Antje. Gjestene kom allerede kort tid etter. Verken jeg eller Gina er veldig inni tysken så til tider rimelig vanskelig å henge med blant mange tyskere. Jeg kan seriøst ikke et ord tysk! Men nå har jeg funnet ut at det likevel går ann å forstå en del. Tror likevel jeg skal holde meg til engelsk blant tyskere...! Etterhvert dro vi ut og Antje hadde planer om å ta oss med på en bar i toppen av en bygning hvor en har god utsikt over Berlin. Først møtte vi John-Are og Martin, som er utvekslingsstudenter her i Berlin, og fikk dem med oss. Det endte med at vi til slutt dro til deres leilighet etter å ha gått til en annen bar fordi vi ikke kom inn der vi ville. Etterhvert ble det taxi hjem, men i Berlin går faktisk banen og bussen hele natten i helgene. Utrolig...!

Dagen etterpå fortsatte vi med litt mer sightseeing og det beste av alt var turen innom en gigantisk sjokoladebutikk. Den var fantstisk nok åpen selv om det var søndag, og butikken hadde store sjokoladeskulpturer av kjente attraksjoner i Berlin. Se for deg Parlamentet og Brandenbourg Tour i ren sjokolade!! Om kvelden endte vi faktisk opp med å gå på kino. Heldigvis er ikke alle filmer dubbet til tysk. Valget falt på Slumdog Millionaire. Jeg har hørt veldig mye bra om den filmen og den var virkelig helt fantastisk. En skikkelig sterk historie. En avslappende kveld på kino med en bra film var perfekt. Neste dag måtte vi opp tidlig og ut av huset fordi Antje skulle på jobb, så da dro jeg og Gina til leiligheten til Martin og John-Are og kræsjet der. Praktisk. Vi fikk et par timer ekstra søvn og stakk etterhvert innom en internetkafé i nærheten. Senere dro jeg for å møte Antje da hun var ferdig på jobb og vi spiste den berømte tyske donerkebaben. Mmmm! Donerkebab kan ikke sammenlignes med kebaben i Norge. Den stiller i en heeelt annen klasse! Og Antje hadde funnet en annen bar med utsikt over Berlin så jeg og hun dro dit. Den hadde vært det PERFEKTE stedet for en date...classy, avslappende og med nydelig utsikt. Og det var null problem å komme inn. De andre tok også turen ut etterhvert så vi møtte dem og hadde en skikkelig bra kveld. Dagen etterpå dro vi igjen til John-Are og Martin mens Antje var på jobb. Gina var temmelig redusert, men jeg orket ikke å være hele dagen i leiligheten så da Martin og John-Are dro på tysk språkkurs dro jeg heller på shopping. Absolutt ikke feil ;-). Berlin er en drømmeby for shopping! De har alt! Og på det kjente KaDeWe-senteret kan du tilbringe timer. Klær. Sminke. Parfyme. Sko. Smykker. Interiør. Leker. Vesker. Men det beste av alt: helt øverst finner du en egen etasje med bare gourmetmat...! Heaven!

Gina tok flyet hjem om kvelden og jeg og Antje dro tilbake til samme bar som dagen før. Vi følte oss virkelig hjemme der! Men vi var trøtte begge to så vi tok en tidlig kveld. Dagen etter måtte jeg få tiden til å gå før flyet gikk. Været var fint, men det var nærmest vintertemperatur så det fristet ikke mye å gå ute i kulden og siden Antje var på jbob og John-Are og martin på språkkurs ble det sightseeingbuss gjennom Berlin. Det ble faktisk ikke tid noe annet før jeg møtte Antje til lunsj med varm, ekte sjokolade og quiche. Fra lunsj bar det rett til flyplassen hvor flyet mitt gikk klokken 16.00. Så nå er jeg tilbake i Berlin etter noen fantastiske dager! Helt frisk og utvilt etter en god natts søvn. Klar til å ta fatt på en to ukers hjemmeeksamen, en presentasjon og et annet essay som må skrives. Back to reality. But man, do I love this life!!! :-)

Tippeligaen 2009!

"Ja me e di kvite og di blå"

Og der var tippeligaen 2009 i gang! Serien åpnet strengt tatt i går med kampen mellom Lillestøm og Stabæk, men i dag og på mandag skal resten av de andre lagene i ilden. Viking åpner serien på hjemmebane mot Odd Grenland kl. 18.00 i dag. Og det går jeg glipp av her jeg sitter i Maastricht, langt fra stadion og norske tv-kanaler! Men nå er jo VG Live nesten det samme som å være til stede på stadion...

I år er det vanskelig å si hva sluttresultatet vil bli...og jeg har holdt meg litt for lite oppdatert på den fronten i det siste. Men et forslag må til uansett! Det eneste som virker ganske sikkert er at Rosenborg sannsynligvis kommer til å gjøre det veldig bra. Dessverre. Og selvølgelig tar Viking medalje! Det er kanskje litt optimistisk å håpe på gullmedalje, men bronse har jeg stor tro på! Dårlige treningskamper i forveien tyder bare på at de kommer sterkt tilbake ved seriestart. Helt klart en bevisst taktikk. Så ikke la dere lure! Ellers er det flere sterke lag som kan være med i medaljekampen. Men jeg synes personlig det var litt unødvendig å utvide ligaen til 16 lag. Jeg tror det kommer til å vise seg ganske fort hvem som ikke hører hjemme der.

Men altså, dette vil være sluttresultat tippeligaen 2009:

1.Rosenborg
2.Stabæk
3.Viking
4.Tromsø
5.Bodø Glimt
6.Fredrikstad

7.Molde
8.Brann
9.Vålerenga
10.Lyn
11.Odd Grenland
12.Strømsgodset
13.Start
14.Lillestrøm
15.Aalesund
16.Sandefjord

Det blir spennende å se resultatene etter første serierunde!

"Viking, Viking. Viking e laget" <3

Reisen som nesten gikk galt...men som endte lykkelig.

Torsdag 26.februar klokken 10.09. Dominik, Ida, Cecilie, Mariona, Agnes og jeg har satt nesen mot Brüssel. I stedet for en pubcrawl som muligens er mer vanlig, ble det en sjokoladebutikkcrawl. Den ene sjokoladebutikken etter den andre, større og større fristelser. Mmmmm. Og vi kunne selvsagt ikke dra fra Brüssel uten å kjøpe med oss noe! Vi var også innom Tintin-butikken. Tintin er belgisk og har fått dedikert en hel butikk til seg selv hvor du kan kjøpe Tintin-posters, Tininkopper, Tintinfigurer, Tintinklær, Tintinpostkort,Tintinfilmer...og selvfølgelig Tintin-tegneserier. Det ble derimot ingen suvenir derfra...

Denne gangen tok vi også turen innom Delirium, en bar som har Guiness verdensrekord fordi de er stolte innehavere av hele 2004 forskjellige øltyper. Du kan bare tenke deg hvordan menyen ser ut! Her finner du alt fra øl med sjokoladesmak og øl med kirsebærsmak til tradisjonelt mørkt belgisk øl. Etter å ha vandret rundt hele dagen var det en perfekt plass å slappe av. Og etterhvert gikk vi videre for å finne en plass å spise. Der ble vi sittende en god stund før noen av oss tok toget tilbake til Maastricht mens resten av oss gikk for å finne hotellet vi skulle overnatte på. Sightseeing er slitsomt så det ble en relativt tidlig kveld. Neste dag tok vi metroen litt utfor sentrum for å se Atomia, et slags kunstverk som skal forestille et digert molekyl og hvor det også er utstillinger inni hvert av atomene. Etterpå dro jeg alene til togstasjonen for å fortsette turen til Poitiers hvor jeg skulle besøke noen venner. Jeg bestilte billettene, åpnet lommeboken og skulle til å betale. Bankkortet! Hvor er bankkortet? Plutselig slo det meg: Jo, det la jeg i en annen veske en kveld jeg skulle ut og har glemt å legge det tilbake i lommeboken etterpå. Så der sto jeg på togstasjonen i Brüssel uten noen mulighet til å komme meg til Poitiers. Krise! Men Dominik viste seg å bli redningen. Han hadde enda ikke dratt fra Brüssel, så i rekordfart fikk jeg møtt ham og han var så snill å låne meg penger. Knappe to timer senere, fortsatt med adrenalinet pumpende i blodet, satte jeg meg skjelven og lykkelig på toget til Paris. Puh! Jeg er overbevist om at slikt bare kan hende meg.

Nå kunne jeg hvertfall slappe av. Men turen skulle vise seg å bli enda mer nervepirrende. Jeg hadde allerede kjøpt billett fra Paris til Poitiers og toget skulle ankomme Paris kl. 16.05 og toget videre til Poitiers kl. 16.55. 50 minutter skulle være mer enn nok tid fikk jeg beskjed om av billettselgeren, selv om jeg måtte komme meg fra Gare du Nord til Gare Montparnasse. Men da jeg kom til Paris innså jeg fort at her var det snakk om marginer. Først og fremst, hvilken metro skulle jeg ta? Det gikk rimelig fort å finne ut så da var det bare å komme seg til linje 4. Men jeg var havnet midt i rushen så folk sneglet seg fremover. Vel inne på metroen så jeg urolig på klokken. 25 minutter igjen. 23 minutter igjen. 20 minutter igjen. Shit, strømstopp! Dermed gikk nok et par dyrebare minutter tapt. Da jeg endelig kom frem var det drøye 5 min. til toget skulle gå. Ok, hvis jeg springer går dette fint, tenkte jeg. Men det var utallige rulletrappet som skulle løpes opp og utallige korridorer som skulle løpes bortover. Det var nesten bare å gi opp. Men jeg forsatte å kave meg frem blant folk. Aldri har Gare Montparnasse virket større! Jess, toget sto der enda! Jeg tok meg ikke en gang tid til å sjekke hvor jeg skulle sitte, men hev meg inn i en av de første vognene. Og ett minutt etter at jeg lettet og andpusten fikk satt føttene inn på toget begynte det å gå. Nok en gang ordnet det seg for snille jenter. Karma? Oh yes!

Manitra møtte meg på stasjonen da jeg kom frem. Etter å ha vandret litt rundt møtte vi Christophe da han var ferdig på jobb. Utrolig å tenke på at det allerede er nesten to år siden jeg så dem sist! Vi tok en rolig kveld og spiste den fantastiske maten faren til Chris hadde laget og spilte Wee...kanskje litt for lenge. I hvertfall lenge nok til at vi sov til langt utpå dag dagen etterpå. Men til slutt fikk vi stått opp og vi tok turen til Christophe sitt hus på landet før vi dro videre til en liten landsby som heter Chauvigny. Et nydelig sted! Og med 19 grader og sol var det stor kontrast til Maastricht med 5 grader og grått og trist vær...Søndagen dro jeg til Montamisé på besøk til familien hvor jeg jobbet som au-pair et år. Å se ungene igjen var helt utrolig! Louisa, som bare var fire måneder da jeg kom er nå over to år og kan både snakke fransk og norsk. Siden hun var så liten da jeg var her husket hun meg ikke igjen, men hun hadde fortsatt den samme kosekluten! Og Anna, som nå er 5 år, er fortsatt like sjarmerende og nydelig. Moren, Karoline, er dessuten gravid på ny i 8. måned så kanskje blir de fire jenter om en måneds tid?? Inès, den eldste, var dessverre vekkreist på ferie, men hele familien skal til Norge i sommer så jeg satser på å få treffe alle igjen da. På grunn av ferien fikk jeg heller ikke truffet dem jeg ble kjent med fra sosialistpartiet her nede. De var enten på ski eller dratt hjem til familien sin. Men i dag før jeg dro spiste jeg lunsj med Cloé, en venninne fra universitetet i Poitiers. Det er rart, men når du treffer dem igjen virker det som om det var i går du traff dem sist. Og å si hade i dag, særlig til Manitra og Chris, var nesten like fælt som da jeg sa hade før jeg dro tilbake til Norge for to år siden. Sukk. Det var skikkelig merkelig å være tilbake. Det har vært noen fantastiske feriedager. Men i morgen er det derimot rått og brutalt tilbake til virkeligheten med en presentasjon i European State. Men ja, det er først i morgen. Enda noen timer igjen!

Fra karnival til Brüssel og Poitiers!

Skikkelig på tide med en oppdatering nå! Tiden flyr. Jeg har allerede vært her over en måned og det som er enda mer skummelt: det er under en måned igjen til eksamen! Det gjelder å henge med i svingene.

Nå er karnivalet akkurat ferdig. Offisielt begynte det søndag 11 minutter over 12, men allerede fredag kunne man tydelig merke karnevalsfeberen. Fra fredag til i går var sentrum fylt av alle Maastrichts innbyggere i de villeste kostymer. Min personlige favoritt var en som var kledd ut som Jack Sparrow. Og takket være sannsynligvis en god del drikke innabords fikk han til og med den samme gangen...! Paraden som begynte 11 minutter over 12 (noe usikker på hvorfor det er akkurat det tidspunktet...) markerte starten på karnivalet. Og under karnevalet har alle fri og alle butikker er stengt så her er det no excuse for å ikke delta! Jeg og to andre norske jenter jeg har blitt kjent med her nede, Ida og Cecilie, gikk for en samkjørt stil og kledde oss ut som Pink Ladies. Men musicalkunnskapene er tydeligvis ikke så bra her nede. Hva hjelper det vel med geniale kostymer når folk her nede ikke har sett Grease? Skuffende. Og etter fire hele dager sammen må jeg si jeg og den rosa jakken har utviklet et spesielt bånd. Det var nesten litt vemodig å ikke ta den på seg i dag. Hvis du ser bort i fra at den kunne trenge både 2 og 3 vask...

Men om en synes karnivalet i Maastricht er stort, er karnivalet i Köln enda større! Karnivalet i Köln startet for fullt allerede torsdagen så lørdag tok vi toget til Köln. Det er en togtur på litt over to timer så det er absolutt overkommelig. Det er i og for seg ikke så mye å se i Köln utenom den kjente domen. Men shoppingmulighetene der er grunn nok i seg selv til å dra! Så neste gang jeg drar dit blir det på shoppingtur. Farlig, farlig. Og hva ser vi når vi kommer av toget? Jo, Starbucks! Så Trine fikk endelig sin etterlengtede Starbuckskaffe. Verken jeg, Trine eller Nicole var særlig i slaget så i 7tiden kjøpte vi med oss mat og spiste på toget på vei. Jeg var helt utslått da jeg kom hjem så det ble nesten rett i seng for å lade opp til karnevalsdagene her i Maastricht. Det ble tre heseblesende og fantastiske dager! Utestedene var fyllt til randen og det var like fullt ute i gatene, og det var like fullt 12 om dagen som ved midnatt. Og karnivalsmusikken du intenst hatet i begynnelsen ble bare bedre og bedre. Skummelt nok kunne jeg synge med på de aller fleste av dem siste dagen. Men i går var det hele over. Ved midnatt ble den store forferdelige damedukken som visstnok skulle passe på karnivalet senket ned fra pålen. Så nå er det tilbake til hverdagen.

Nesten hvertfall. Jeg har fortsatt fri til tirsdag så i morgen drar jeg til Brüssel med noen venner og blir der en natt før jeg reiser til Poitiers på fredag for å møte igjen vennene mine der. Kan ikke tro at det er nesten to år siden jeg har sett dem! Så da blir det nok ingen bloggoppdatering før jeg er tilbake. À bientôt!

Gjeeeeesp...

Oppe alt for tidlig. Og i tillegg regner det. Grått og trist. Så kanskje er det bare greit at jeg ikke har fått fikset sykkelen min...å sykle i regn er noe dritt. Det er egentlig en fordel at jeg er oppe allerede også selv om jeg ikke skal på skolen før 13.30. Jeg har en såkalt tutorialgroup i dag og kan ikke akkurat skryte på meg å ha forberedt meg så godt som jeg kanskje burde. Tutorialgroup er fortsatt litt skummelt. Først går vi systematisk gjennom stoffet vi skulle ha lest til timen og diskuterer det. Vi har fra før laget spørsmål som vi skal svare på. Deretter har vi brainstorm om neste times stoff og lager problemstillinger og spørsmål. Det er i utgangspunktet et helt greit opplegg og tvinger deg til å holde deg ajour i pensum, men det er en helt ny måte å jobbe på som tar litt tid å venne seg til...

Hva annet har skjedd siden sist? Forrige tirsdag ble slutten av introduction week markert med et Final Party på et sted som heter De Kadans. Det ble en rimelig bra avslutning hvor jeg tror de fleste utvekslingsstudentene var. Og allerede i kveld igjen er det en internasjonal fest hvor i følge den mildt sagt harry plakaten "all the hottest exchange students in Maastricht" kommer til å være. Får vente å se! I såfall er det ikke på grunn av annonseringen. På fredag lagde jeg og Trine noen velfortjente pannekaker. Siden hun har mye større kjøkken enn meg og det er litt mer sosialt der hun bor lager vi stort sett mat der. En annen dag lagde vi noen fantastisk gode hjemmelagde burgere. Mmmm! Vi ble stadig flere og flere så til slutt flyttet vi alle sammen opp en etasje og installerte oss i kjøkkenet der. Det er en merkelig samling av folk som bor her egentlig. Du har alt fra den amerikanske jenten som har levd ganske beskyttet på internatskole mesteparten sitt liv til de litt mer frigjorte og bratuende spanjolene. Og spanjoler er en rase for seg selv! De holder sammen og du kan høre dem på en mils avstand. I 9-10tiden om kvelden finner du dem på kjøkkenet for å lage middag. Da har de gjerne sovet en stund frem til da. Etter som timene går stiger stemningen mer og mer og i 1tiden er de klare til å gå ut på byen, så hvis du går ut kan du alltid være sikker på å treffe en gjeng med spanjoler. Noen av oss fortsatte også videre ut på studentpuben Highlander på fredag. Jeg fant ut at jeg tydeligvis har et uoppdaget talent i dart...! Fuuzball derimot...

Store deler av lørdagen ble tilbrakt på, jepp, that's right, universitetsbiblioteket. Ikke helt hvordan en vil tilbringe en lørdag, men takket være at dette universitetet ikke har den gode løsningen som kalles kompendier, med pensum artikler samlet i en perm, er vi i stedet nødt til å kopiere alle kapitler som er pensum. Og det tar tid! Vi brukte 4 timer på biblioteket, uten å egentlig få noe ut av det. 4 timer tok det å finne frem og kopiere litt over en ukes pensum. Vi har kun en bok hvor såpass mye er pensum at det er vits å kjøpe den. Ok, kanskje store ord, men jeg skal aldri så lenge jeg lever klage over prisen på kompendiene på UiO igjen. It's totally worth it! Om kvelden samlet vi oss på kjøkkenet som kvelden før, og da det ble pokerspilling tok jeg heller turen til Highlander og møtte noen kjente der. Pokerspilling er virkelig ikke helt min ting. Så det ble i stedet en italiensk aften. Det kryr av dem her! Jeg har ikke lært et ord nederlandsk, men italiensk er det ikke lenge før jeg snakker flytende, haha. Må forberede meg til jeg skal til Italia i sommer! Det ble en forholdsvis tidlig kveld og søndagen og mandagen gikk stort sett med til lesing. Det har ikke blitt for mye av det foreløpig dessverre. Og Nicole var kommet hjem igjen fra Amsterdam og hadde med seg typen så da måtte jeg en tur bort for å hilse på ham. Sukk, Amsterdam høres absolutt ikke feil ut så gleder meg veldig til jeg skal dit <3. Soon, soon!

On the road again.

"Everybody who rides a bike is a friend of mine"

Gary Fischer sitert i Naiv.Super av Erlend Loe. Og nå har også jeg blitt en av Gary Fischers venner. I går ble jeg endelig den lykkelige eier av El Presidente: En liten, hendig, sannsynligvis barnesykkel som sikkert har sett sine beste dager. Og en rød ringeklokke med fargerike hjerter som konstant lager lyd når du sykler på brostein er bare et av de mange sjarmerende kjennetrekkene ved sykkelen. Det kom en hel lastebil full av sykler til hovedstudenthuset i går og de hadde sykler i alle størrelser og fasonger. 60 euro var kanskje litt i meste laget for den, men greit nok. Så nå kan jeg endelig sykle rundt i Maastrichts gater. Og det er utrolig hvor mye bedre tid du får! Plutselig går det lett å komme seg rundt over alt. Veiene er skikkelig tilrettelagt for sykling så en sykkel er en absolutt nødvendighet her. Men lykken ble kortvarig. Bakhjulet har allerede punktert. Etter bare en dags bruk. Æsj.

Status etter en uke

Du vet hvordan en alltid sier at verden ikke er stor? En klassiker. Men ikke nok med at det er noe man alltid sier, det viser seg gang på gang å stemme. Jeg kom i snakk med en franskmann for et par kvelder siden. Det viste seg at han var fra samme by som jeg jobbet som au-pair i et år. Det i seg selv var ganske gøy. Så fortalte jeg ham at jeg var fra Norge og studerte i Oslo. Ah, sier han, jeg har en kompis som er ERASMUS-student der nede. Hva heter han, spør jeg? Jo, det var ingen ringere enn Pierre som jeg var fadder for ved semesterstart i sommer. Burde ikke vært mulig! Og en nederlandsk jente som studerer her nede ble faktisk født i Stavanger. Ingen overraskelse at faren jobber i oljebransjen...

Så hva annet enn å finne ut at verden er mye mindre enn man tror har jeg gjort siste uken? Det har vært flere arrangementer som pub til pub-runde og Cantus, som er en nederlandsk form for karaoke. På torsdag hadde vi også en introduksjonsdag på fakultetet. Hmmm, jeg er rimelig spent på å begynne studiet. Her har en forelesninger og i tillegg har en noe man kaller tutorialgroups, hvor en møtes et par ganger i uken for å diskutere ulike spørsmål angående pensum. Og her må man delta aktivt for en tutor evaluerer deltagelsen! For øyeblikket virker det ganske skummelt. Men jeg har første gruppe på tirsdag så forhåpentligvis blir det ikke så skummelt når jeg ser skikkelig hvordan det er. Men det krever at du forbereder deg godt til hver gang. Dette opplegget er ikke egnet for skippertakspersoner for å si det sånn. Det er bare å vinke farvel til lesing 24/7 de siste ukene før eksamen...! Så imorgen blir det en tur på biblioteket for å forberede seg. I dag startet jeg dagen med å dra på treningsstudioet jeg og Trine har meldt oss opp på mens vi er her. Ja, du leste rett. Jeg, Lillian Skrede, skal bli fast inventar på Maastricht Fitnesscenter (eller noe lignende)! Klokken 10.00 var jeg på plass og fikk testet ut en del av apparatene. Tror det kan bli bra dette her. Etterpå hadde jeg og en sveitsisk jente som heter Nicole planer om å ta en dagstur til den belgiske byen Liège. Men ja, morgenen gikk med til trening, og da vi mistet toget som gikk 13.09 fant vi ut at det ble for sent. Og mot alle odds begynte det faktisk å snø. Så det var egentlig likeså greit. Ikke det helt optimale å vandre rundt i snø og vind. I stedet vandret vi rundt i sentrum og oppdaget at det finnes både Sephora, Bjørn Borg, Zara og Mango her. Det kan jeg like! Denne byen virker faktisk bare større og større...

I kveld blir det bare en rolig kveld her hjemme i leiligheten. Nicole, som bor rett ved siden av kommer snart bort så lager vi noe mat og bare blir her. Matlaging er faktisk en utfordring siden vi verken har fryser eller stekeovn. Men alt går. Må bare planlegge litt ekstra. Tror det blir noe så enkelt som pasta bolognese på menyen i kveld. Ikke det verste man kan spise det!