Achtung,achtung! Berlin,baby!

And I'm back! Tilbake i Maastricht og tilbake i gammel god form! Herlig :-). Jeg så ikke særlig lyst på det da jeg ble syk midt i oppkjøringen til eksamen i forrige uke. Vanligvis pleier jeg aldri å bli syk i slike perioder. Jeg tar det heller ut i ferier. Men nei, ikke denne gangen. Det ble noen slitsomme dager med veksling mellom å sove og lese. Likevel, jeg kom meg gjennom det og nå er skoleeksamen i European State unnagjort! Jeg har virkelig ikke peiling på hvordan det gikk. Oppgaven var så vid at vi hovedsaklig skulle presse inn alt vi har lært i faget på rundt bare 4 sider...håndskrevne sider. Det betyr store linjer, veldig store linjer! Når faget dekker statsbygging, nasjonsbygging og utvikling av demokrati fra år 1000 til i dag blir det ikke mye rom for detaljer. Men hvem bryr seg om eksamen? Den var fort glemt da jeg en times tid etter eksamen satte meg på toget til Brüssel for å ta fly derfra videre til Berlin.

Antje, som jeg ble kjent med da hun var Erasmus i Oslo for et år siden, møtte meg på flyplassen i Berlin og vi ventet på Gina som kom med et fly litt senere. Deretter dro vi for å møte en venn av Antje. Det ble en forholdsvis tidlig kveld og dopet på paracet som jeg var passet det meg fint å ikke være alt for sen. SÅ må jeg bare nevne at Antje har verdens minste, mest overfylte og koseligste hus! Planter og stæsj overalt!

Lørdag våknet jeg opp i mye bedre form, såpass bra at jeg kunne holde det gående uten paracet. Jeg og Gina har begge vært i Berlin før, men litt sightseeing måtte vi få med oss likevel. Vi vandret rundt og så blant annet Brandenbourg Tour, Parlamentet og gikk nedover Unter der Linden. Og selvfølgelig måtte vi innom Starbucks! Jeg og Gina ble litt igjen mens Antje dro for å gjøre klart til bursdagsfest om kvelden. Så hva gjør vi da? Shopping!! Shoppingkondisen er ikke hva den en gang var så det tok ikke lange stunden før vi begge var helt utslitte og dro tilbake til Antje. Gjestene kom allerede kort tid etter. Verken jeg eller Gina er veldig inni tysken så til tider rimelig vanskelig å henge med blant mange tyskere. Jeg kan seriøst ikke et ord tysk! Men nå har jeg funnet ut at det likevel går ann å forstå en del. Tror likevel jeg skal holde meg til engelsk blant tyskere...! Etterhvert dro vi ut og Antje hadde planer om å ta oss med på en bar i toppen av en bygning hvor en har god utsikt over Berlin. Først møtte vi John-Are og Martin, som er utvekslingsstudenter her i Berlin, og fikk dem med oss. Det endte med at vi til slutt dro til deres leilighet etter å ha gått til en annen bar fordi vi ikke kom inn der vi ville. Etterhvert ble det taxi hjem, men i Berlin går faktisk banen og bussen hele natten i helgene. Utrolig...!

Dagen etterpå fortsatte vi med litt mer sightseeing og det beste av alt var turen innom en gigantisk sjokoladebutikk. Den var fantstisk nok åpen selv om det var søndag, og butikken hadde store sjokoladeskulpturer av kjente attraksjoner i Berlin. Se for deg Parlamentet og Brandenbourg Tour i ren sjokolade!! Om kvelden endte vi faktisk opp med å gå på kino. Heldigvis er ikke alle filmer dubbet til tysk. Valget falt på Slumdog Millionaire. Jeg har hørt veldig mye bra om den filmen og den var virkelig helt fantastisk. En skikkelig sterk historie. En avslappende kveld på kino med en bra film var perfekt. Neste dag måtte vi opp tidlig og ut av huset fordi Antje skulle på jobb, så da dro jeg og Gina til leiligheten til Martin og John-Are og kræsjet der. Praktisk. Vi fikk et par timer ekstra søvn og stakk etterhvert innom en internetkafé i nærheten. Senere dro jeg for å møte Antje da hun var ferdig på jobb og vi spiste den berømte tyske donerkebaben. Mmmm! Donerkebab kan ikke sammenlignes med kebaben i Norge. Den stiller i en heeelt annen klasse! Og Antje hadde funnet en annen bar med utsikt over Berlin så jeg og hun dro dit. Den hadde vært det PERFEKTE stedet for en date...classy, avslappende og med nydelig utsikt. Og det var null problem å komme inn. De andre tok også turen ut etterhvert så vi møtte dem og hadde en skikkelig bra kveld. Dagen etterpå dro vi igjen til John-Are og Martin mens Antje var på jobb. Gina var temmelig redusert, men jeg orket ikke å være hele dagen i leiligheten så da Martin og John-Are dro på tysk språkkurs dro jeg heller på shopping. Absolutt ikke feil ;-). Berlin er en drømmeby for shopping! De har alt! Og på det kjente KaDeWe-senteret kan du tilbringe timer. Klær. Sminke. Parfyme. Sko. Smykker. Interiør. Leker. Vesker. Men det beste av alt: helt øverst finner du en egen etasje med bare gourmetmat...! Heaven!

Gina tok flyet hjem om kvelden og jeg og Antje dro tilbake til samme bar som dagen før. Vi følte oss virkelig hjemme der! Men vi var trøtte begge to så vi tok en tidlig kveld. Dagen etter måtte jeg få tiden til å gå før flyet gikk. Været var fint, men det var nærmest vintertemperatur så det fristet ikke mye å gå ute i kulden og siden Antje var på jbob og John-Are og martin på språkkurs ble det sightseeingbuss gjennom Berlin. Det ble faktisk ikke tid noe annet før jeg møtte Antje til lunsj med varm, ekte sjokolade og quiche. Fra lunsj bar det rett til flyplassen hvor flyet mitt gikk klokken 16.00. Så nå er jeg tilbake i Berlin etter noen fantastiske dager! Helt frisk og utvilt etter en god natts søvn. Klar til å ta fatt på en to ukers hjemmeeksamen, en presentasjon og et annet essay som må skrives. Back to reality. But man, do I love this life!!! :-)

Tippeligaen 2009!

"Ja me e di kvite og di blå"

Og der var tippeligaen 2009 i gang! Serien åpnet strengt tatt i går med kampen mellom Lillestøm og Stabæk, men i dag og på mandag skal resten av de andre lagene i ilden. Viking åpner serien på hjemmebane mot Odd Grenland kl. 18.00 i dag. Og det går jeg glipp av her jeg sitter i Maastricht, langt fra stadion og norske tv-kanaler! Men nå er jo VG Live nesten det samme som å være til stede på stadion...

I år er det vanskelig å si hva sluttresultatet vil bli...og jeg har holdt meg litt for lite oppdatert på den fronten i det siste. Men et forslag må til uansett! Det eneste som virker ganske sikkert er at Rosenborg sannsynligvis kommer til å gjøre det veldig bra. Dessverre. Og selvølgelig tar Viking medalje! Det er kanskje litt optimistisk å håpe på gullmedalje, men bronse har jeg stor tro på! Dårlige treningskamper i forveien tyder bare på at de kommer sterkt tilbake ved seriestart. Helt klart en bevisst taktikk. Så ikke la dere lure! Ellers er det flere sterke lag som kan være med i medaljekampen. Men jeg synes personlig det var litt unødvendig å utvide ligaen til 16 lag. Jeg tror det kommer til å vise seg ganske fort hvem som ikke hører hjemme der.

Men altså, dette vil være sluttresultat tippeligaen 2009:

1.Rosenborg
2.Stabæk
3.Viking
4.Tromsø
5.Bodø Glimt
6.Fredrikstad

7.Molde
8.Brann
9.Vålerenga
10.Lyn
11.Odd Grenland
12.Strømsgodset
13.Start
14.Lillestrøm
15.Aalesund
16.Sandefjord

Det blir spennende å se resultatene etter første serierunde!

"Viking, Viking. Viking e laget" <3

Reisen som nesten gikk galt...men som endte lykkelig.

Torsdag 26.februar klokken 10.09. Dominik, Ida, Cecilie, Mariona, Agnes og jeg har satt nesen mot Brüssel. I stedet for en pubcrawl som muligens er mer vanlig, ble det en sjokoladebutikkcrawl. Den ene sjokoladebutikken etter den andre, større og større fristelser. Mmmmm. Og vi kunne selvsagt ikke dra fra Brüssel uten å kjøpe med oss noe! Vi var også innom Tintin-butikken. Tintin er belgisk og har fått dedikert en hel butikk til seg selv hvor du kan kjøpe Tintin-posters, Tininkopper, Tintinfigurer, Tintinklær, Tintinpostkort,Tintinfilmer...og selvfølgelig Tintin-tegneserier. Det ble derimot ingen suvenir derfra...

Denne gangen tok vi også turen innom Delirium, en bar som har Guiness verdensrekord fordi de er stolte innehavere av hele 2004 forskjellige øltyper. Du kan bare tenke deg hvordan menyen ser ut! Her finner du alt fra øl med sjokoladesmak og øl med kirsebærsmak til tradisjonelt mørkt belgisk øl. Etter å ha vandret rundt hele dagen var det en perfekt plass å slappe av. Og etterhvert gikk vi videre for å finne en plass å spise. Der ble vi sittende en god stund før noen av oss tok toget tilbake til Maastricht mens resten av oss gikk for å finne hotellet vi skulle overnatte på. Sightseeing er slitsomt så det ble en relativt tidlig kveld. Neste dag tok vi metroen litt utfor sentrum for å se Atomia, et slags kunstverk som skal forestille et digert molekyl og hvor det også er utstillinger inni hvert av atomene. Etterpå dro jeg alene til togstasjonen for å fortsette turen til Poitiers hvor jeg skulle besøke noen venner. Jeg bestilte billettene, åpnet lommeboken og skulle til å betale. Bankkortet! Hvor er bankkortet? Plutselig slo det meg: Jo, det la jeg i en annen veske en kveld jeg skulle ut og har glemt å legge det tilbake i lommeboken etterpå. Så der sto jeg på togstasjonen i Brüssel uten noen mulighet til å komme meg til Poitiers. Krise! Men Dominik viste seg å bli redningen. Han hadde enda ikke dratt fra Brüssel, så i rekordfart fikk jeg møtt ham og han var så snill å låne meg penger. Knappe to timer senere, fortsatt med adrenalinet pumpende i blodet, satte jeg meg skjelven og lykkelig på toget til Paris. Puh! Jeg er overbevist om at slikt bare kan hende meg.

Nå kunne jeg hvertfall slappe av. Men turen skulle vise seg å bli enda mer nervepirrende. Jeg hadde allerede kjøpt billett fra Paris til Poitiers og toget skulle ankomme Paris kl. 16.05 og toget videre til Poitiers kl. 16.55. 50 minutter skulle være mer enn nok tid fikk jeg beskjed om av billettselgeren, selv om jeg måtte komme meg fra Gare du Nord til Gare Montparnasse. Men da jeg kom til Paris innså jeg fort at her var det snakk om marginer. Først og fremst, hvilken metro skulle jeg ta? Det gikk rimelig fort å finne ut så da var det bare å komme seg til linje 4. Men jeg var havnet midt i rushen så folk sneglet seg fremover. Vel inne på metroen så jeg urolig på klokken. 25 minutter igjen. 23 minutter igjen. 20 minutter igjen. Shit, strømstopp! Dermed gikk nok et par dyrebare minutter tapt. Da jeg endelig kom frem var det drøye 5 min. til toget skulle gå. Ok, hvis jeg springer går dette fint, tenkte jeg. Men det var utallige rulletrappet som skulle løpes opp og utallige korridorer som skulle løpes bortover. Det var nesten bare å gi opp. Men jeg forsatte å kave meg frem blant folk. Aldri har Gare Montparnasse virket større! Jess, toget sto der enda! Jeg tok meg ikke en gang tid til å sjekke hvor jeg skulle sitte, men hev meg inn i en av de første vognene. Og ett minutt etter at jeg lettet og andpusten fikk satt føttene inn på toget begynte det å gå. Nok en gang ordnet det seg for snille jenter. Karma? Oh yes!

Manitra møtte meg på stasjonen da jeg kom frem. Etter å ha vandret litt rundt møtte vi Christophe da han var ferdig på jobb. Utrolig å tenke på at det allerede er nesten to år siden jeg så dem sist! Vi tok en rolig kveld og spiste den fantastiske maten faren til Chris hadde laget og spilte Wee...kanskje litt for lenge. I hvertfall lenge nok til at vi sov til langt utpå dag dagen etterpå. Men til slutt fikk vi stått opp og vi tok turen til Christophe sitt hus på landet før vi dro videre til en liten landsby som heter Chauvigny. Et nydelig sted! Og med 19 grader og sol var det stor kontrast til Maastricht med 5 grader og grått og trist vær...Søndagen dro jeg til Montamisé på besøk til familien hvor jeg jobbet som au-pair et år. Å se ungene igjen var helt utrolig! Louisa, som bare var fire måneder da jeg kom er nå over to år og kan både snakke fransk og norsk. Siden hun var så liten da jeg var her husket hun meg ikke igjen, men hun hadde fortsatt den samme kosekluten! Og Anna, som nå er 5 år, er fortsatt like sjarmerende og nydelig. Moren, Karoline, er dessuten gravid på ny i 8. måned så kanskje blir de fire jenter om en måneds tid?? Inès, den eldste, var dessverre vekkreist på ferie, men hele familien skal til Norge i sommer så jeg satser på å få treffe alle igjen da. På grunn av ferien fikk jeg heller ikke truffet dem jeg ble kjent med fra sosialistpartiet her nede. De var enten på ski eller dratt hjem til familien sin. Men i dag før jeg dro spiste jeg lunsj med Cloé, en venninne fra universitetet i Poitiers. Det er rart, men når du treffer dem igjen virker det som om det var i går du traff dem sist. Og å si hade i dag, særlig til Manitra og Chris, var nesten like fælt som da jeg sa hade før jeg dro tilbake til Norge for to år siden. Sukk. Det var skikkelig merkelig å være tilbake. Det har vært noen fantastiske feriedager. Men i morgen er det derimot rått og brutalt tilbake til virkeligheten med en presentasjon i European State. Men ja, det er først i morgen. Enda noen timer igjen!