torsdag 8. januar 2009

Krig og fred og politikk og sånn...

Legg vekk partipolitisk tilhørighet. Legg vekk religiøs overbevisning. Legg vekk nasjonalitet. Hva sitter en da igjen med når en ser på krigen i Midtøsten? Jo, hundrevis av ofre. Hundrevis av sårede og drepte. Barn, kvinner og menn. Uskyldige sivile. For det er dem denne krigen går utover. Krigen rammer ikke Hamas. Den vil tvert i mot med stor sannsynlighet øke oppslutningen om Hamas og legitimere organisasjonens voldsbruk. Det er Gazas befolkning som rammes. Og Hamas' angrep rammer ikke den israelske regjeringen, men uskyldige israelere. Den rammer dem som ikke har bedt om noen krig.

Denne konflikten har kun to sider, men det er ikke hvorvidt en er muslim eller jøde, hvorvidt en er israeler eller palestiner eller hvorvidt ens politiske overbevisning heller mot venstresiden eller høyresiden. Det er krig mot fred. Enkelt og greit. Og når det koker ned til dette burde det være relativt enkelt å velge side. Krig handler om å hevde seg selv på bekostning av andre og deres lidelser. Fred er respekt for menneskeverdet. Fred er å verdsette og likestille mennesker uansett nasjonalitet, etnisitet, religion, politisk standpunkt og kultur. En hater ikke jøder selv om en mener at Israels militære angrep på Gaza må opphøre. En hater ikke muslimer selv om en mener Hamas sine angrep på Israel må ta slutt. Det var dette som ble markert med fakkeltog i mange av Norges byer og tettsteder i kveld. Her var tusenvis samlet for å vise sin avsky mot den krenkelsen av menneskeverdet som daglig skjer i Midtøsten.

Da er det trist når den symbolske markeringen dempes av voldelige opprør både i forkant og etterkant av markeringen. I Oslo ble vinduer knust, søppelspann ble brent og steiner ble kastet. Av personer som mest sannsynlig ikke har noen interesse av konflikten, men som så sitt snitt til å herje fritt. Det var ganske merkelig å sitte på Dr. Jekylls etter fakkeltoget og plutselig merke det klø og svi i halsen, resultatet av tåregass som hadde sevet inn etter at politiet hadde prøvd å stanse opptøyer i gaten utenfor. Slike opptøyer viser null respekt for menneskene konflikten berører. Det er ikke vi i Norge som mister huset i et bombeangrep. Det er ikke vi som får hele familien utslettet. Det er ikke vi som mister venner og slekt. Det er ikke vi som hver dag må leve i konstant frykt for selv å miste livet. Så det minste vi kan gjøre er å vise menneskene som faktisk lever midt oppi det respekt gjennom blant annet markeringer som fakkeltogene i dag.

2 kommentarer:

Anonym sa...

...og jeg som var sikker på at jeg så deg i front med en stein i den ene hånda og en molotovcocktail i den andre!;) På leting etter neste McDonalds eller frimurerlosje!

Du skriver mye fint, men på et punkt mener jeg du tar feil på lik linje med svært mange andre som uttaler seg om konflikten:

"Av personer som mest sannsynlig ikke har noen interesse av konflikten, men som så sitt snitt til å herje fritt."

At noen tyr til vold betyr ikke at de ikke engasjerer seg i Palestinaspørsmålet - snarere tvert i mot. Så mye har vi dessverre erfart i løpet av seksti år med denne konflikten.

Lillian Skrede sa...

Hehe,okeida...avslørt! ;-)

Ja, jeg er helt enig i det du sier og har nok utalt meg uklart. Mange av dem som var med på de voldelige opprørene var nok folk som er oppriktig engasjert i konflikten. Beklageligvis, for voldelige demonstrasjoner er ikke veien å gå og det var nok disse som startet selve opprørene. Men samtidig tror jeg fortsatt at mange av dem som demonstrerte ikke egentlig er særlig engasjerte i konflikten eller har noe klare synspunkt i forhold til den. De hang seg bare på når de så muligheten til det.