Viva la vida

Jess! Da har jeg endelig kommet meg på fast nett etter å ha kommet til Maastricht! Jeg og Trine kom ned hit allerede lørdag. Og vi ble faktisk KJØRT ned av faren til Trine, which means: mer bagasje. Vi dro avsted rundt kl.13.00 på fredag og satte kursen mot Gøteborg hvor vi tok nattfergen til Kiel. Deretter gikk det raskt gjennom Tyskland før vi til slutt, etter litt GPS-problemer, kom frem til Maastricht i femtiden på lørdag. Ikke lett når en har to GPS'er som sier helt forskjellige ting...!

Vi var tydeligvis noen av de første som kom, for hele studenthuset der Trine bor var nærmest spøkelsesaktig. Bortsett fra spanske Al var gangene rimelig tomme. Det var ikke så mye bedre i mitt studenthus. Den jeg deler kjøkken og bad med hadde heller ikke kommet. Skummelt, skummelt. Men på mandag dukket det plutselig opp to par ufattelig pene herresko utenfor døren til den jeg deler leiligheten med. Det kunne bare bety en ting: italiener! Og antagelsen skulle vise seg å være rett da jeg møtte denne mystiske personen på kjøkkenet neste morgen. Jeg har allerede glemt navnet hans, men han er fra en by ved de italienske alpene, studerer markedsøkonomi og mest sannsynlig har jeg også rett i mine antagelser angående de feminine faktene hans. Så dette tror jeg kan funke ypperlig! Foreløpig virker han hvertfall som en super fyr. Og til nå har jeg bare møtt ok personer. Allerede mandag startet et opplegg for utvekslingsstudenter hvor vi fikk omvisning i byen og spiste middag på det faste stedet til organisasjonen for utvekslingstudenter. Og her fantes folk fra hele verden. San Francisco. Australia. Hong Kong. Østerrike. Italia. Sveits. Tyskland. Frankrike. Tyrkia. Polen. Colombia. Sør-Afrika. Virginia. Brasil. Spania. Og ikke minst: Sverige!

Jeg og Trine måtte jo finne på noe lørdag og søndag før noe annet hadde begynt så vi vandret rundt i sentrum og gjorde oss kjent. På søndag skulle vi ned i sentrum for å finne et sted å drikke kaffe. Men da vi kom ned til sentrum var det helt tett med folk overalt og i gatene gikk korps rundt og spilte i merkelige kostymer. Utestedene var fyllt til randen med øldrikkende nederlendere og småbarnsfamilier. Vi hadde forventet et ganske folketomt sentrum, det var tross alt søndag. Så vi ble rimelig overrasket! Vi visste at karnevalet var en stor happening i Maastricht, men det begynner ikke før 22.februar. Til slutt fikk vi vite at fire uker før karnevalet kroner de prinsen av karnevalet og feirer og fester...og det var nettopp nå. Vi fikk også vite at under det virkelige karnevalet er det enda livligere og enda tettere med folk, noe som skal godt gjøres! Maastricht er ikke verdens største by. Den har rundt 120 000 innbyggere. Men jeg er sikker på at samtlige av disse må ha vært i sentrum den søndagen. Så da er det bare å finne et kostyme og vente på det virkelige karnevalet!

På mandag skulle jeg og Trine forsøke å finne fakultetet vårt. Kartkunnskap er ikke noe vi kan skryte på oss, så resultatet ble en laaaang omvei. Men på vei dit havnet vi plutselig borti en idyllisk liten dyrehage hvor geiter, påfugler, gjess og reinsdyr var plassert sammen i en stor innhengning. Det var et ganske uventet syn rett utenfor sentrum! Og, som alltid, vi fant til slutt frem. Endelig begynte det også å komme folk. Vi var ikke lenger alene! Så nå var introduction week i full gang. Som nevnt var første ting en felles middag. Tirsdagen var vi en gjeng som hadde en ekspedisjon til universitetets treningssenter...som vi fant ut ligger litt for langt vekke til at noen av oss sannsynligvis gidder å trene der...! Vi lagdet en god middag og fikk etterhvert selskap av flere og flere. Og som seg hør og bør ble det senere fest på studenthuset hvor vi ble bedre kjent med både de vi hadde truffet før og nye folk.

Men i går var det ingen store store happeninger. Så hva gjør man da? Man drar til Brüssel! Brüssel ligger en og en halv time vekke med tog så jeg og Trine reiste av sted med toget i titiden. Og Brüssel var en utrolig fin by! Det skal mye til å ikke falle pladask for en by som har sjokoladebutikker på hvert hjørne. Og vi oppdaget fort at det var en stor by med mange storslåtte bygninger. Siden vi tross alt går på Europastudier var det nærmest obligatorisk å avlegge EU-kommisjonens bygning et besøk. Vi kom dessverre ikke lenger enn til inngangen ettersom sikkerheten der var strengere enn på en flyplass, men vi merket at dette var svære greier. Og rundt Kommisjonsbygningen er det fullt av kontorer til firmaer og organisasjoner som driver lobbyvirksomhet mot EU. Norge har selv et eget hus hvor blant annet Statoil og Stavanger kommune holder til. Og de får dagens VG hver dag! Da jeg kom hjem utpå kvelden føltes det nesten som å ha vært på ferie. Men i dag begynner alvoret. Om to timer er det introduksjonsmøte for studiet så nå er det full skjerpings. På tide å gjøre seg klar og finne frem motivasjonen!