Et prosjekt kommer sjelden alene. Det setter ofte i gang en rekke nye prosjekt. Etter et impulsivt innfall på søndag har nå stuen gått fra å være rød til hvit, noe vi bare har snakket om i over 5 måneder. Rød stue er veldig herlig om vinteren og i julen, men om våren og sommeren er det ikke like praktisk. Forandringen er nesten ikke til å tro! Og denne forandringen førte jo selvfølgelig til nødvendigheten for en tur på Ikea. Nå tenker du kanskje at en Ikea-tur umulig kan være verdt å skrive et blogginnlegg om, men da har du ikke dratt på Ikea med meg og Dina. Vi startet selvfølgelig med en middag av ypperste klasse på Ikeas gourmetrestaurant. Du skal aldri shoppe på tom mage! Ready, steady, go! Sprinten gjennom Ikeas butikklokale har begynt. Sprinten gikk for så vidt fort over til lett jogging og deretter spasering. Det var egentlig ikke så mye vi trengte. Litt småting og noe til å henge på de fine, hvite stueveggene. Men vi fant et stort flott teppe. Endelig kan vi hive ut den røde filleryen understuebordet! Litt flere småting. Da vi har trålet oss gjennom hele butikken kommer vi til slutt til bildeavdelingen. Et bilde av Paris bare står og roper på oss med en gang vi kommer. Vakker, vakkert, vakkert. Åh shit, ingen igjen. Hva gjør vi da? Vi er på vei ut av butikken, men snur og går tilbake for å finne noe annet å ha på veggen. Plutselig ser vi at det faktisk står et eksemplar av Paris-bildet blant noen andre bilder! O, lykke! Glade og fornøyde går vi til kassen og har enda ikke tenkt skikkelig gjennom konsekvensen av å få med seg et digert bilde og et langt og tungt teppe + diverse småting på buss, bane og nok en buss.Jaja, livet smiler til oss, enn så lenge, og i kassen treffer vi på en yngre versjon av John Lennon (type runde briller, halvlangt brunt hår, skulderveske og samme klesstil) og jeg finner ut at jeg helt klart skal hooke opp med Lennon når jeg dør og synge I am the walrus sammen med ham mens vi er høye både på det ene og andre. Goo goo g'joob. Men fra nå av går ikke ting like smertefritt. Bussen går en gang i timen 40 over hel. Nå er klokken 43 minutt over hel. Hat!! Men solo og kanelbolle korter ned ventetiden og gjør det riktig så kjekt å vente i over 50 minutter. Faktisk så kjekt at det er like før vi mister neste buss også. Er klokken 38? Æææh, da går jo bussen om bare to minutter! Fremme i sentrum gjelder det å komme seg fra bussen til Oslo S. Uten å tenke begynner vi å gå det vi tror er riktig vei. Midt i veien stopper plutselig Dina for hun har oppdaget at vi går helt motsatt vei. Dette får ikke jeg helt med meg. Resultatet blir at jeg ikke stopper og Dina får teppet i hodet. Et skikkelig tegneserieøyeblikk. Og til stor underholdning for bussjåføren på Ikea-bussen. Nå er vi hvertfall på rett vei. Men før vi kommer frem til Oslo S må vi stoppe utenfor en bar for å ikke miste alle tingene og blir underholdning for alle barens gjester som stirrer nysgjerrig ut vinduet. Vi gir opp t-banen og tar heller trikken til Majorstuen. Meeeen, sekunder før trikken stopper ser vi bussen vi skal ta videre svinge ut fra holdeplassen og kjøre sin vei. Great! Til slutt kommer vi oss endelig hjem, og nå henger bildet på veggen og teppet ligger på gulvet. Mission accomplished. Uten tvil tidenes festligste Ikeatur!
