California dreamin'

Å komme fra 3 måneder med snø og kuldegrader til over 15 grader og strålende sol er som en drøm. Men det er denne virkeligheten jeg befinner meg i for øyeblikket. Akkurat nå sitter jeg på en kafé i Berkeley mens Kjersti har prøve. Og det er ikke hvilken som helst kafé. Det var nemlig her, på Café Mediterraneum, at Caffe Latte ble oppfunnet, takket være en italiensk barista med dårlige engelsk-kunnskaper. Hva annet kan man bestille da enn en Caffe Latte? En av de bedre jeg har smakt også, og går kaffen på Trygve en høy gang.

Nå har jeg snart vært i Berkeley en uke. Heldigvis har jeg nesten en uke igjen! På den uken som har gått har jeg vært på masse bra restauranter i Berkeley, klippet meg til en latterlig lav pris, sett Alice in Wonderland, gått bersherk i cd-butikkene her, opplevd Chinatown og Little Italy, sett diverse andre ting i San Francisco og generelt brukt alt for masse penger! Men alt har definitivt vært verdt sin pris. Lørdagen, altså dagen etter jeg kom, ble vi med et par venner av Kjersti på tur til Point Reyes. Det var en times kjøretur og fra der var det et stykke å gå før vi kom til et fantastisk utsiktspunkt ut mot havet. I utgangspunktet en fantastisk tur. Men (ja, det er alltid et men) timingen for turen kunne vært bedre. Yuan, som tok oss med, sa det var en knapp time å gå hver vei. Feil. Det tok drøye to timer. Dette hadde ikke vært noe problem hadde det ikke vært for at siden vi kom oss ganske sent avgårde begynte det å bli rimelig mørkt da vi skulle gå tilbake. Heldigvis hadde Yuan husket å ta med seg en lommelykt. At halve turveien hadde forvandlet seg til en gjørmete myr etter kraftig regn dagen før var heller ikke helt optimalt, særlig ikke når en må gå over denne myren i mørke. Etter to feiltråkk var det bare å gi opp å komme seg tørrskodd hjem. Jeg fikk smertelig erfare at conversesko er lite egnet til myrgåing. Rart. Vi var litt av et syn da vi på bilturen hjem stoppet innom en puerto ricisk restaurant og trasket inn med gjennomvåte sko fulle av gjørme. Yuan hadde tydeligvis ikke regnet med at turveien skulle være slik og fikk så dårlig samvittighet at han spanderte middagen på oss. Så der satt vi og hutret og frøs mens vi prøvde å nyte den egentlig fantastisk gode maten. Priceless.

Da ble dagen i går av det litt mer lukseriøse slaget. Jeg traff Helene, en tidligere europastudent som også er på utveksling her, og en venninne av henne og vi dro inn til San Francisco på shopping. Resultatet ble nye finsko, converse, shorts og solbriller. Ganske fornøyd! Men det beste med hele dagen var definitivt lunsjen. Vi tok heisen til toppen av kjøpesenteret Macy's hvor Cheesecake Factory holder til. Bare et kort blikk på menyen er nok til å gi deg vann i munnen! Valget falt på cheeseburger, og her snakker vi ekte burger, med skikkelig kjøtt. Mmmm! Ettersom vi tross alt var på Cheesecake Factory måtte vi jo kjøre full pakke med dessert. Og her var det litt av hvert å velge mellom! Dessertmenyen var mye større enn lunsjmenyen og besto for det meste av ulike typer ostekaker. Jeg gikk ikke for ostekake, men valgte en Chocolate Tower Truffle Cake. Jeg trodde jeg skulle få hakeslepp da de kom med kakene våre. Kakestykket var ikke bare stort, det var ENORMT! Jeg pleier å synes at kakestykkene på Deli De Luca er i det største laget, men dette må ha vært tre ganger så stort og dekket nesten en hel middagstallerken. Jeg orket så vidt en tredjedel, og jeg sier vanligvis aldri nei til sjokolade! Men jeg fikk med restene i en boks så nå har jeg og Kjersti dessert til i dag. USA viser seg virkelig fra sin beste side. I kveld skal vi på en forestilling som heter Cirque du Soleil som visstnok skal være helt fantastisk. Gleder meg! Vel, dette tror jeg var alt for nå.

This is Lillian Skrede, live from San Francisco. Thank you, and good night!

Sminkedukke!

Nei, dette innlegget skal ikke handle om sminke. Årsaken er ganske enkel den at det er noe jeg ikke kan skryte på meg å ha så god peiling på. Det har derimot Sara! Hun har nettopp satt i gang et prosjekt hvor hun skal lage en blogg...om nettopp sminke. Det spesielle er at det kun skal handle om norsk sminke, altså sminke som vil være lett tilgjengelig! Så da slipper du å irritere deg over sminke du leser om i blader som det er et fantastisk styr å finne igjen på nettet. Jeg og Rikke har fått det ærefulle oppdraget med å være gjesteskrivere, så plutselig kan det dukke opp innslag fra oss også. Tror hvertfall det blir en utrolig bra blogg, så sjekk den ut! Linken ligger i blogglisten på høyre side. Enjoy! :-)

Søndagstur til Majorstuen

Det ble ingen veldig effektiv dag i dag, men jeg fikk vasket og rengjort rommet skikkelig. Hva har man søndager til? Etterhvert fant jeg ut at jeg trengte litt frisk luft. Det har tross alt vært skikkelig fint ute i dag med sol og nydelig vintervær Jeg fikk også plutselig lyst på pølser i brød, but OH NO: ingen pølsebrød! Da passet det fint å gå seg en tur til den søndagsåpne ICA'en på Majorstuen. Må nevnes at jeg gikk glipp av det fine været ettersom klokken var sånn cirka 18.00 og solen long gone da jeg endelig kom meg ut døren. Da jeg kom ned på Majorstuen så jeg at selvfølgelig har Platekompaniet som ligger rett ved siden av ICA også søndagsåpent. Perfekt! Plutselig kom jeg på at jeg leste før på dagen at Grand Island kom ut med ny cd i forrige uke - Songs from Östra Knoll. Hmmm, kanskje de har cd'en her? Og det hadde de! Men en tanke slo ned i meg da jeg sto i kasse: bare 160 kr. i kontanter, kortet igjen hjemme, cd til 149 kr. og pølsebrød er et regnestykke som ikke går opp. Pølsebrød eller cd?? Tough question. Tja, egentlig ikke. Særlig ikke siden Grand Island er oppvarmingsbandet på Kaizers-konserten på torsdag. Da kommer trivielle ting som pøsebrød i andre rekke. Og når jeg i tillegg er rimelig sikker på at Ingrid har pølsebrød hjemme er svaret gitt. Ingen grunn til å velge når man kan få begge deler! Så det ble en herlig kveld med Varg Veum og pølser i Ingrids pølsebrød. Og nå sitter jeg lykkelig i sengen og hører på Grand Island og drikker te fra det nye termokruset. Bra oppladning til ny uke.

Mission Ikea!

Et prosjekt kommer sjelden alene. Det setter ofte i gang en rekke nye prosjekt. Etter et impulsivt innfall på søndag har nå stuen gått fra å være rød til hvit, noe vi bare har snakket om i over 5 måneder. Rød stue er veldig herlig om vinteren og i julen, men om våren og sommeren er det ikke like praktisk. Forandringen er nesten ikke til å tro! Og denne forandringen førte jo selvfølgelig til nødvendigheten for en tur på Ikea. Nå tenker du kanskje at en Ikea-tur umulig kan være verdt å skrive et blogginnlegg om, men da har du ikke dratt på Ikea med meg og Dina. Vi startet selvfølgelig med en middag av ypperste klasse på Ikeas gourmetrestaurant. Du skal aldri shoppe på tom mage! Ready, steady, go! Sprinten gjennom Ikeas butikklokale har begynt. Sprinten gikk for så vidt fort over til lett jogging og deretter spasering. Det var egentlig ikke så mye vi trengte. Litt småting og noe til å henge på de fine, hvite stueveggene. Men vi fant et stort flott teppe. Endelig kan vi hive ut den røde filleryen understuebordet! Litt flere småting. Da vi har trålet oss gjennom hele butikken kommer vi til slutt til bildeavdelingen. Et bilde av Paris bare står og roper på oss med en gang vi kommer. Vakker, vakkert, vakkert. Åh shit, ingen igjen. Hva gjør vi da? Vi er på vei ut av butikken, men snur og går tilbake for å finne noe annet å ha på veggen. Plutselig ser vi at det faktisk står et eksemplar av Paris-bildet blant noen andre bilder! O, lykke! Glade og fornøyde går vi til kassen og har enda ikke tenkt skikkelig gjennom konsekvensen av å få med seg et digert bilde og et langt og tungt teppe + diverse småting på buss, bane og nok en buss.

Jaja, livet smiler til oss, enn så lenge, og i kassen treffer vi på en yngre versjon av John Lennon (type runde briller, halvlangt brunt hår, skulderveske og samme klesstil) og jeg finner ut at jeg helt klart skal hooke opp med Lennon når jeg dør og synge I am the walrus sammen med ham mens vi er høye både på det ene og andre. Goo goo g'joob. Men fra nå av går ikke ting like smertefritt. Bussen går en gang i timen 40 over hel. Nå er klokken 43 minutt over hel. Hat!! Men solo og kanelbolle korter ned ventetiden og gjør det riktig så kjekt å vente i over 50 minutter. Faktisk så kjekt at det er like før vi mister neste buss også. Er klokken 38? Æææh, da går jo bussen om bare to minutter! Fremme i sentrum gjelder det å komme seg fra bussen til Oslo S. Uten å tenke begynner vi å gå det vi tror er riktig vei. Midt i veien stopper plutselig Dina for hun har oppdaget at vi går helt motsatt vei. Dette får ikke jeg helt med meg. Resultatet blir at jeg ikke stopper og Dina får teppet i hodet. Et skikkelig tegneserieøyeblikk. Og til stor underholdning for bussjåføren på Ikea-bussen. Nå er vi hvertfall på rett vei. Men før vi kommer frem til Oslo S må vi stoppe utenfor en bar for å ikke miste alle tingene og blir underholdning for alle barens gjester som stirrer nysgjerrig ut vinduet. Vi gir opp t-banen og tar heller trikken til Majorstuen. Meeeen, sekunder før trikken stopper ser vi bussen vi skal ta videre svinge ut fra holdeplassen og kjøre sin vei. Great! Til slutt kommer vi oss endelig hjem, og nå henger bildet på veggen og teppet ligger på gulvet. Mission accomplished. Uten tvil tidenes festligste Ikeatur!

Another year is over...

...and a new one's just begun. HAPPY NEW YEAR FOLKS!

Årene går! Plutselig har vi havnet i 2010. Et av årets spørsmål blir hvorvidt vi skal si tjue-ti eller totusenogti. Dilemma dilemma. Hva er rett? Jeg tror jeg kommer til å ha vanskeligheter med å si noe annet enn totusenogti. Så var det avklart. Men året 2009 vil bli savnet. Det har helt seriøst vært et usedvanlig bra år med få nedturer og desto flere oppturer! Semesteret i Maastricht i Nederland var en eneste stor opptur. Jeg visste ikke hva jeg kunne vente meg, men semesteret overgikk likevel alle forventninger. Karnival, reising og masse utrolige folk er oppskriften på et fantastisk halvår! Men å reise derfra var en stor nedtur. Lite gøy. Selv om du vet du sannsynligvis kommer til å se mange igjen er det langt i fra det samme. Men det var rett hjem til sommerferie og en fantastisk tur til Italia, så livet var plutselig ikke så verst...tross alt. En ferie i vakre Italia etterfulgt av familietreff og feiring av 70årsdag på det vakre nord-vestlandet kan fikse det meste.

Og i september kom oppturen jeg ikke helt hadde turt å håpe på: nytt rødgrønt flertall! Livet kan ikke være så fælt når statsministeren heter Jens Stoltenberg. Sånn ellers vil jeg påstå at jeg dette året har hatt de mest spennende fagene. EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk i Nederland, politisk teori og fordypning i internasjonal politikk er absolutt høyt på listen. 2009 var også året da jeg endelig fikk surret meg til å opprette en BSU-konto. Noe i siste liten, men det ble hvertfall gjort før nyttår. Til og med på hybelen har det skjedd saker og ting! To herlige, nye jenter har flyttet inn og hybelen har steget drastisk i standard etter en totalrenovering av kjøkken og bad i tillegg til utskiftning av vinduer. Det tok sin tid og har ført til litt ekstra motvilje mot polakker, men resultatet ble strålende!

En hendelse er det likevel ikke lett å komme unna, til tross for alle oppturene. Det var et lite sjokk å komme hjem fra ferie og få servert nyheten om Michael Jacksons død. Et musikalsk geni som ham vil vi neppe se igjen med det første. Men musikken hans vil fortsatt bli danset til, den vil fortsatt bli spilt på samtlige fester og utesteder og musikkvideoene vil fortsatt surre og gå på MTV. MJ vil neppe bli glemt. Og filmen This is it var herlig!

Det må jo også sies å være en nedtur når posten i Nederland klarer å surre vekk en hel ryggsekk og ikke dekker hele beløpet. Men men. Det var i fjor! Nå er det en ny start og nye muligheter. Jeg har selvfølgelig de faste nyttårsforsettene: trene mer og spise mindre sjokolade. Det siste tror jeg forresten jeg må droppes. Jeg hørte her en dag på radioen en psykolog si at det er vanskeligere å slutte med noe enn å begynne med noe nytt. Ved nærmere ettertanke høres dette veldig logisk ut. Dermed blir det et nytt år med sjokolade, og kun et nyttårsforsett. Og 2010 vil bli minst like bra som 2009. Spennende blir det hvertfall! Til sommeren er jeg, tro det eller ei, ferdig med bacheloren! Og da er det foreløpig vanskelig å si hva som skjer etterpå. Rett på master? Jobb? Frivillig arbeid? Reising? Et luksusproblem, men det finnes litt for mange valgmuligheter. Jaja. 2010 vil nok gi meg svaret.

GODT NYTTÅR!