Den problematiske asylpolitikken

Fremskrittspartiet har klart det igjen. Nok en gang har de presentert et av sine latterlige forslag som skal være forsøk på å finne enkle løsninger på kompliserte problemer. Vi har sett det før. Denne gangen overgår de likevel seg selv. Frps innvandringspolitiske talsmann, Per Willy Amundsen, la i dagens VG frem et forslag om å fly alle asylsøkere ut av Norge og til asylmottak opprettet i Uganda og Tanzania. Forslaget skal gjelde, med få unntak, alle asylsøkere. Asylsøkere skal med andre ord ikke flys hjem til sitt opprinnelige hjemland, men til Afrika i påvente av svar. Hvor er logikken? Jeg har mildt sagt store vanskeligheter med å se den. Muligens en enkel løsning for Norge, men en flytter kun problemet over på andre. Disse landene har allerede store problemer med egne flyktninger og Norge ville ikke kunne være noen garantist for sikkerhet og stabilitet under disse forholdende.

Når det er sagt er det helt klart at noe må gjøres med norsk asylpolitikk. Det er et problem at behandlingstiden på asylsøknadene er unødvendig lang. Det er et problem at systemet er slik at de som får avslått søknadene i praksis likevel kan bli boende i Norge så lenge de søker på nytt etter hvert avslag fordi de har rett til å bli værende i saksbehandlingsperioden. Og det er et problem at antall asylsøkere har økt kraftig og at antallet som får innvilget søknaden også har økt med nærmere 50% sammenlignet med samme periode i fjor, når kapasiteten til asylmottakene er sprengt.

Jeg mener at de som trenger det uten unntak skal få innvilget asyl. Derfor ser jeg det som problematisk å sette et tall på hvor mange asylsøkere vi skal ta imot i året. Men jeg mener også det er viktig at de som ikke får innvilget asyl faktisk blir sendt tilbake til hjemlandet. Dermed kan ressursene i stedet brukes til å bedre forholdene på norske asylmottak og til å korte ned saksbehandlingstiden på asylsøknader slik at dem som virkelig trenger asyl raskest mulig får den hjelpen de har behov for.

Nå e d seint, nå e d tidlig

Vamp. Tja. Hmmm. Egentlig ganske likegyldig. Jeg mislikte aldri musikken, men jeg var heller aldri helt inni Vamp-verden. Det var før. Nå må jeg nok si meg mer eller mindre konvertert. Når det er sagt tror jeg en utekonsert med Vamp ved Utstein kloster som den jeg opplevde i kveld, kan konvertere hvem som helst. Det så stygt ut da vi kjørte ut og regnet høljet ned, men det ble ikke noe mer enn smådrypp. Omgivelsene er dessuten nydelige så området og naturen rundt Utstein kloster setter den rette konsertstemningen.

De fleste, hvertfall rogalendinger, har et slags forhold til Tir N'a Noir. Den har blitt spilt på alle vorspiel, rundt alle leirbål og ved alle anledninger. Ikke rart man får følelsen av at den er oppbrukt og at det er lett å glemme hvor nydelig den er. Tir N'a Noir ble selvfølgelig spilt på konserten, men jeg oppdaget at den er langt fra det eneste mesterverket Vamp har produsert opp gjennom årene. Vamp har holdt på i, ja jeg aner ikke hvor lenge, godt over 20 år, men energien...den har ikke forsvunnet! Den "nye" vokalisten, Paul Hansen, gjorde en fantastisk jobb og det er utrolig å se hvordan de leker seg med ulike instrumenter og rytmer. De holdt koken i nesten to timer i en konsert full av nye og gamle hiter. Allsang på Tir N'a Noir var et must. Det var også avslutningen med Månemannen før ekstranumrene. Sommersangen 13 Humler ble også spilt til stor jubel. Den eneste sangen jeg savnet var Fuglane vett. Det er derimot stort sett bare disse sangene og noen til jeg kjenner til. Dessverre. Men etter i kveld skal jeg definitivt høre litt mer på Vamp. Jeg har allerede undervurdert dem alt for lenge.

You rocked my world...

Nettopp kommet hjem fra ferie er noe av det første jeg gjør "selvfølgelig" å sjekke facebook som ikke har blitt oppdatert på 10 dager. Noen nye notifications. Noen nye meldinger. Så ser jeg i highlight feltet: gruppen R.I.P Michael Jackson. R.I.P Michael Jackson? What??? Øyeblikkelig klikker jeg meg inn på vg.no. Likskue i Neverland. Artister som forteller hvor mye Jackson har betydd for dem. Igjen: WHAT??? Av og til kan sannheten ikke benektes. Michael Jackson døde forrige torsdag bare 50 år gammel. Det er da du innser at du virkelig har tatt ferie...når du ikke har fått med deg at en av tidenes største artister er død før fem dager etterpå. Vi snakker om mannen som har laget hit'er som Billie Jean, Bad, Smooth Criminal, Beat it, Dirty Diana, Man in the mirror, Thriller, Heal the world...listen har ingen ende.

Jeg var ikke gammel nok til å være med på Michael Jackson-bølgen fra første stund. Jeg var faktisk ikke en gang født da Thriller, etterhvert tidenes mest selgende album, ble gitt ut i 1982. Det tok en del år før jeg virkelig oppdaget ham. Jeg kan egentlig ikke helt huske når eller hvordan, men det jeg kan si med sikkerhet er at etterhvert har cd'ene hans blitt en helt essensiell del av cd-samlingen min. En kan si hva man vil om Michael Jackson som person, men han har revolusjonert musikkverden. Mens Madonna på mange måter har revolusjonert musikkverden som stilikon, revolusjonerte Michael Jackson med musikken sin og har vært en stor inspirasjon for mange av dagens hip hop, r'n'b og popartister. Ikke minst som live-artist var han et unikt talent. Begrepene Moonwalk og robotdans fikk en helt ny dimensjon. Privatlivet hans var en katastrofe, men musikalsk har han likevel aldri sviktet. Han har vært under stort press fra media helt siden barndommen og har til tider vist seg å være relativt ustabil, men intet mindre enn et musikalsk geni. Så musikkverden har mistet noe stort. Selv om musikken hans lever videre, vil vi aldri få høre noe nytt. Og drømmen om å se The King of Pop live må forbli en drøm. Rest in peace, Michael Jackson.

Heal the world

Make it a better place

For you and for me

And the entire human race

There are people dying

If you care enough for the living

Make a better place

For you and for me